Ragnhilds TilstedeVærelse

Bønn har eksistert i iallefall 5000 år. I følge Wikipedia.
I følge Wikipedia har bønn eksistert siden de første menneskene.

Bønn.

Så utrolig kraftfullt.

Jeg starter hele bolken med å tenne lys i et kors, og lese ”Bønn etter Emmaus”:

”Brant det ikke i oss da du snakket til oss, Herre
Sorgen hadde ropt oss hjem til hjertene våre
Bare der kunne vi ta i mot det du sa
Og vi løp for å fortelle det videre
Men det er lenge siden
Nå har jeg vært hjemløs i mitt eget liv altfor lenge
Jeg hører ikke hva du sier
Hent meg hjem til mitt eget hjerte
Møt meg der
Snakk til meg
Så jeg kan brenne”

Jeg kan snakke i mange minutter: HVORDAN ha fellesskap med GUD?
• Gruppa kommer med forslag til måter å ha fellesskap med Gud. Ta i mot alle forslag, skriv de gjerne ned på overhead eller lignende. Det er flere måter å ha fellesskap med Gud. Både i fellesskap med andre mennesker, med naturen og skaperverket. I dag skal vi se spesielt på det fellesskapet hver enkelt har med Gud, altså ikke direkte på et fellesskap som Gudstjenesten hvor du er sammen med andre og Gud på et sted.

"Vi har fått en unike muligheter til å kommunisere med Gud. Og det flotte er at de er uavhengige av tid og rom!"

Vi tar en spørrerunde:
-Hva betyr bønn for deg?
-Hvordan tenker du på bønn?
-Finnes det noen ”formel” for hva bønn er?
-Er det en rutine? Liturgi? Kjedelig?
-Noe vi må hvis vi skal kalle oss kristne?


....Mange tenker kanskje på Gud som han der som er så langt oppe i Himmelen. Ikke en person som er i nærheten. Mange snakker kanskje til han, men ikke med han. Jeg har i bakhodet at poenget er å få fram forskjellen i å snakke TIL og å snakke MED… Bønn er å snakke med Gud og å lytte til ham.

Jeg snakker litt innimellom. Forklarer litt. Prøver å være pedagogisk korrekt og formidle noe. Jeg setter kursen mot fokus:

Det finnes mange måter å be på. Bønn er et hjertespråk som Gud skjønner. Det er et språk som ikke er avhengig av riktige gloser eller korrekt uttale. Det er et verdensspråk som folk i alle kulturer skjønner. Det er et språk for de innerste tanker og lengsler. Det er et språk som knytter mennesker nærmere hverandre og nærmere Gud.
Det finner mange språk å kommunisere på! Bønn kan være ord, eller det kan være uten ord - meditering, ettertanke, i ensomhet eller i fellesskap med andre. Bønn kan være en sang eller tanker. Du kan takke, lovprise, tilbe, klage, ønske eller forbe. Det kan være så mangt! Vi kan lage bønnen kjedelig, men Gud er ikke kjedelig. Fellesskap med Gud kan være ganske stilig. Faktisk.

....Jeg nærmer meg et veldig fint Bibelvers. Et mye brukt som sådan. Kanskje disse ungdommene får høre det flere ganger og blir minnet på noe. I Bibelen står det i Filliperne 4, 6 : ”Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.”

Igjen for pedagogikkens del, og fordi de ofte er urolige, jeg gjentar Bibelverset og ber de høre godt etter alle ordene. Gir rom for å spørre hvis de ikke skjønte meningen, eller alle ordene. Få fram at det står i ALLE ting kan vi komme til Gud med bønn.

Vi tar litt drama: Vi kan be i alle situasjoner. Konfirmantene får oppgaver.

Jesus ba ofte da han gikk på jorden. I timene før han skulle dø ba han, og han hadde med seg vennene sine. Men de orket ikke, og sovnet istedet (Mark 14, 32-42). Kjenner dere dere igjen i det? Noen ganger er vi for trøtte til at vi orker å be. Eller man klarer ikke å konsentrere seg, og tankene flyr av sted. Tror vi at det nytter å be? Det kan være lett å tro mer på våre egne krefter og aktiviteter enn virkningen av å be. Men når vi ber så sier vi egentlig at vi gir Gud en mulighet til å gjøre noe med oss.


.......Jeg får to timer til å gå ganske fort. Bare ved å snakke om bønn. For et verktøy vi har, og så mange muligheter og måter vi har å bruke de på. Og i det jeg er ferdig med undervisningen tenker jeg kanskje på neste bolk: Hva skal de lære om nå?

Så. Kommer timen. Hva har jeg lært? Har jeg lært det jeg har fortalt? Det jeg har delt med dem om bønn? Det de har fått som en obligatorisk del av det å konfirmere seg, har jeg det med som en naturlig del av det å være meg? Hvis bønn er så genialt som jeg forteller dem; hvorfor ber jeg ikke? Hvorfor startet jeg ikke dagen med å legge den i Guds hender?

Hvorfor har jeg helt glemt å be om framtiden? Hva min aller nærmeste skal gjøre til høsten?
Hvorfor har jeg ikke bedt om at jeg må være motivert på jobb og at trettheten må lette litt?

....Jeg begynner å fundere på om jeg har ramset opp ord. Ord som ikke er virkelige.

Jeg vet at de er virkelige. Jeg vet at det er makt i de foldede hender. Det er makt i de.
Om de er foldede eller ikke. Et foldet hjerte. Det er makt i de foldede hjerter. Og jeg vil bruke den makten som er gitt. Men jeg får det ikke til. Jeg er for opptatt. Jeg er i lykkerus. Jeg har det godt. Jeg er trett. Jeg sovner sånn som vennene til Jesus.

Det er som om jeg får lyst til å banne inni meg når jeg skjønner meg selv.
Når det går opp for meg; poeng etter poeng.
Jeg kjenner at inni meg ropes det "Hjelp! Hjelp! Hjelp!"
Egentlig ikke om noe spesifikt.
Bare hjelp.
For hvis jeg roper om hjelp så står Gud ved min side.
HJelp meg å be, kjære Gud.
Hjelp meg å våkne, kjære Far.

Ta bort alle disse ordene og se hjertet mitt.
Se alle planer. Se alle gode dager. Takk skal du ha.
Se disse tingene som jeg har glemt.
Du har ikke glemt.
Takk for at du husker.

Hjelp meg for svingende.

"To travel hopefully is better than to arrive."

Jeg har på mange måter landet, men i mitt indre så reiser jeg håpefullt.
På reise i livet, på studiereise med livets skole.

Min mann og jeg kjørte hjem fra byen i en kveldsstemt Tromsø-by og lyttet til radioens budskap.
På radioen snakket de om å lete etter lykken. Om å føle at man ikke lever til det fulle. Streve etter det som mangler i deres liv. Kanskje var det dette med religion. Troa på en Gud som mange har mistet. Kirken som er blitt forkastet i livene våre og søken etter det gode liv som har fått plassen. Søken etter det gode liv, fordi Himmelen ikke finnes i Kari eller Olas liv. Ikke i det daglige.

Så de vil reise håpefullt til det som kalles lykken. The American dream har vi hørt om. Hva er the Norwegian dream?

Jeg spurte den fine skapningen ved min side om han var på jakt etter lykken. Jeg føler ikke jeg er det.
Jeg har funnet lykken i en liten by i Nord-Norge. Jeg ville ikke gjettet dette for noen år siden.
Da livet bestod i å bli kjent. Jeg reiste i mitt ytre og mitt indre. Fant en god kombinasjon.
Jeg er ikke ferdig med å reise, reise håpefullt i mitt indre.
Lykken er å ha funnet en å dele livet med. Lykken er å ha en familie i nabodøren. Lykken er å ha en liten gutt som rører seg i magen. Lykken er at det lukter asfaltstøv ute, det minner meg om vårens ankomst. Lykken er å følge med livets gang. Det finnes en plan og jeg er lykkelig her jeg er, akkurat her i denne planen.

I mine sko i dette øyeblikk.
Livets skole tar oss med på reiser i oppoverbakker, og harde landinger og nedoverbakker. De er der for å gjøre oss lykkelige med det vi har.
Muligheten for å være ekstra lykkelig i disse dager, er selvfølgelig der. Jeg har det jeg trenger, jeg har masse kjærlighet.

Lykken er å omgi seg med kjærlighet. Lykken er å reise håpefullt, i troen på at livet vil bære med seg gleder og sorger, som tar følge og gir meg en god utdannelse på reise.
På reisen til Håpet, til Troens anker.

To travel hopefully is better than to arrive. Welcome on board.

Jeg vil elske

på min måte på din måte

kjenne hjertetaktene slås sammen
som sevillanashæler runger

Jeg vil gi deg
det beste av meg
det beste av deg

jeg vil være din nære
til den limegrønne stueveggen
til de oransje grilldresser

gi deg

modnes til å si deg

kjærlighet i vår landcruiser.

"Mysterium"
Selv femtrinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til."

André Bjerke.



Mirakelet setter sin rekord i dag
Når det ufødte barn i mors liv vinker
Teknologiens skjerm rører meg til tårer
Der vi kan se vårt eget barn
Sprelle
Patte på tommelen
Drikke fostervann
Snu seg rundt

Et hjerte banker raskt
svusj-svusj-svusj

Intelligensen vi er skapt til
Teknologien puslete som den er
Framhever et bilde
Et levende barn
Mirakelet

Vår 17 ukers lille gutt på skjermen
gir meg ingen tvil
Gud skaper.

Hilsen en lykkelig Ragnhild Nestun.

Godtestopp fra Aprilsnarr. Vi skal ha godtestopp så vi ikke spiser så mye sukker. Jeg og lille´n.
Jeg og mannen skal bli småbrukere med du store Alpakka og hester. En dag.
Vi rydder i leiligheten nå. I en uke.
Og sover lenge.

jeg føler meg tungpustet.
som om noen klemmer på pulsåren min.
magen strutter ut. som om noen tar plass inni den.
jeg er mett i mange timer som om det ikke bare går rett igjennom kroppen bare for min egen del.
jeg føler meg trett. som om jeg deler min energi med noen.
vi er to. det er som om noen vokser inni meg.

jeg er tungpustet for at du skal være lettpustet.
magen strutter for at du skal få nok plass.
jeg er mett for at du skal få nok tid til å få mat.
jeg er trett for at du skal ha nok energi til å vokse.


ta det du trenger.
voks deg sterk
lille menneske
voks som om du vet at vi er her for deg.
vi venter på deg.

livet er et mirakel i utvikling

visste du jevne mann
eller kvinne at

Inger Hagerup
egentlig er en sirup

Egentlig er en langsom helsesøster
som skriver livet i tekster og røster

om livet og kjærlighet med store spørsmål i
poesi som terapi

du kan treffe millioner med ord
tilbakevendende, ikke slå det under en stol eller et bord

en deilig nyanse
i en frembragende balanse
som får deg til å innse og å anse

poesi
terapi

det er tema for enhver
lykkelig kjærlighet og seilbåt på skjær
i ulykkelige klær

revitaliser ord og få
gi og ta og spis og smak
av det som ligger bak

i sinnet eller i minnet
poesi og ord trekker
en terapautisk vekker

smerter og gleder og lyster blir vitale
i lyrikkens kraftige samtale


rekk poesiens kraft til større grupper
til folk med ingen, små eller store pupper