Ragnhilds TilstedeVærelse

Lyse tupper hadde du i håret da vi møttes
Som en hanekam på midten og jeg
Jeg syns du var så fin

Mørkt er håret ditt nå
Og jeg liker det når det er langt med småkrøller på slutten
Jeg syns du er så fin

Spennende var du da vi møttes
En ungdom på let og jeg
Var betatt

Mannen min er du blitt nå
Og jeg liker det når du legger deg og prater i søvne
Jeg syns du er så fin

Du var så fin da
Og med tiden blir du enda finere

Og den gangen i bilen med solbrillene på og jeg
Jeg tenkte "Sinnsykt kjekk type"
Sinnsykt heldig jeg er.
Og nå har du nye solbriller
Og jeg undrer på hvordan jeg kan være så heldig
så heldig at du er blitt mannen min
Så fin som du var
Og så fin som du hele tiden blir

Jeg syns du er så fin
du som er blitt min mann

Hva tar du meg for?

Lillegutt i magen
Jeg er gla´ du sparker.
Og nå er du blitt så stor at jeg kan kjenne deg i ribbeina
og jeg ikke kan krøke meg sånn som før
Sover lett det gjør jeg og
For jeg skal få deg
Du er verdt så mange våkenetter
Og med smerte skal jeg føde deg
Jeg gleder meg
For det er for deg
Lillegutt i magen
Jeg er gla´du sparker.
Jeg er gla´ i deg.

En halvtime er gådd etter at vi begynte å rydde.
Vi setter oss i sofaen, drikker litt blåbærsuppe før Daniel legger hodet sitt i fanget mitt og jeg selvfølgelig skjønner at jeg skal stryke han i håret.

Jeg småflirer, og hvisker: "Livsnytere, vi?"
og Daniel stiller spørsmålet.

"Hvor lenge kan vi leve på at vi er nygifte?"

Vi har hatt et ryddeprosjekt som har spent seg til ikke bare en skikkelig opprydning, men en male-vinduer, lage-garderobe, hente-Daniels-siste-del-av-flyttelasset, komme-i-orden-prosjekt.

Det er nå gått over tre måneder siden vi flyttet inn her og erklærte oss som nygifte. Vi nyter livet og lever oss virkelig inn i rollen som nygifte. Ikke så mye stress, disse kjedelige tingene som skal gjøres de stikker faktisk ikke av, til vår skuffelse.

"Kanskje vi kan leve på at vi er nygifte det første året?" foreslår jeg....

Vi setter i gang på nytt, jeg ordner kontoret vårt, Daniel sorterer klær som ligger i gangen, på soverommet, på sofaen og alle andre plasser enn der de skulle. Så er det tid for ostesmørbrød fra ovnen. Mat må vi ha, selv om vi skal rydde.

Igjen befinner vi oss i sofaen, jeg og han. Vi koser oss med sprøtt ostesmørbrød i flere varianter. Med kalkunbryst, Gräddost, ketchup eller sennep, paprika, pesto, og diverse krydder.

Noen lukker døren og vi hører hæler som klikker. Jeg skvetter litt til; Hvem er det som skal få se dette kaoset; med oss to sittende i sofaen med ostesmørbrød, smørblide, og ikke så veldig hardt-arbeidende?
Det er mamma og svigermor. Jeg sperrer øynene opp, mens Daniel bekymrer seg ikke. Vi er jo nygifte, da tenker man ikke på hvordan leiligheten er, da har man det fint med hverandre. Det er hun selv som har lært oss.
Takk mamma, var det dette du tenkte?

Jeg blir litt flau, mens jeg tygger på min gode kveldsmat og skjønner at, nå er tiden moden til å være noe mer enn bare nygift. Jeg begynner å undre meg over om det går an å være nygift og rutinert samtidig?

I løpet av ettermiddagen med rot over hodene våre har det kommet forslag til å sykle tur, og til å gå på besøk og spise kringle med vaniljekrem. Vi hadde valgt oss det siste, men når telefonen ringer og Daniel må på hjelpefot, skjønner jeg at vi kanskje ikke trenger kringle i kveld.

"Jeg er tilbake om halvannen time, så går vi opp og spiser kringle når jeg er tilbake?"
Sier min fine mann som en selvfølge, men jeg henter min indre styrke og presterer:
"Kanskje vi må droppe kringla i kveld slik at vi får ryddet ferdig i dag...kanskje....?"

Livet som nygift er å anbefale. Ikke noe stress, vi har lov til å bare se hverandre og overse rot. Det spørs bare om det blir så enkelt når vi får en ny sjef i huset om ti uker..?

Alternativ A) Leonhard.

Da blir han oppkalt etter min bestefar som jeg var så glad i, og som alltid hadde tid til sitt masete barnebarn som syns det var så stas å springe til far etter SFO og skolen. Kunne sagt en hel del om Leonhard, men da far døde var jeg 7 år, og egentlig helt siden den tid har jeg egentlig alltid tenkt at jeg ville oppkalle barnet mitt etter far :) Det klinger godt i ørene mine!

Navnet er tysk, og betyr "modig, sterk som en løve".
Det er 63 personer som har Leonhard som første fornavn.
Det er 36 menn som har Leonhard som eneste fornavn.

Velkjente Leonhard Euler var mattegeni, og en annen kjent Leonhard er hundekjøreren som ble født her i Nord-Norge. Ellers hadde far et veldig kjent lakseoppdrett som het "Leonhard Products" rett nede på kaia her :)

Alternativ B) Emanuel.

Hebraisk navn, fra Bibelens Immanuel som betyr "Gud med oss".
Det er 142 personer som har Emanuel som første fornavn.
Det er 96 menn som har Emanuel som eneste navn.

Veldig fint både på norsk, engelsk og spansk!
Daniel syns det passer så fint med far og sønn: Daniel og Emanuel :)

Emmanuel Kant og mange andre kloke mennesker i historien bar navnet.... :p

To gode alternativer uansett hva vi ender på :D :D :)

Noen bor i kroppen min
Noen vokser

Vårt lille barn lever her inne
Jeg er hans hjem
Jeg er hans trygghet

Noen bor i kroppen min
Han er ikke en fremmed
Likevel vet jeg ikke hvem han er

Han er vår
En Guds gave

Kanskje har han blå øyne
og krøllete hår
Kanskje har han små fotspor
som skal tråkke mange plasser

Et bankende hjerte
dobbelt så fort
Et lite barn
Vårt barn

Et bankende hjerte
dobbelt så sakte
Et stort barn
En far

Noen bor i kroppen min
Og jeg er med barn
Vårt barn
Vi er med

I hele universet
Er det blodet som renner for deg
Sparkene du gir oss
Kjærligheten vi deler

Som betyr noe

Vi er stammen
Du er vårt barn

Hvis noen tok fra meg alt jeg hadde skrevet
Hvis jeg mistet alle mine ting i en brann
Hvis noen stjal det som føltes viktig

så hadde jeg deg
Så hadde jeg oss

Så ville det vært viktigst uansett
Jeg kunne mistet mot og mæle
Jeg kunne mistet enda mer

75 dager igjen til en fastsatt dato
2 kilo igjen til en fastsatt dato
15 cm igjen

you go boy!

Tropicana-pure-premium-Original-appelsinjuice-med-fruktkjøtt-ikke-fra-konsentrat
er nå kommet i 1, 75 liters pakker!

Sukkertøy på kartong!

Hele familien Nestun jubler!