Ragnhilds TilstedeVærelse

Æ blei advart.
Æ blei advart for et par månda siden.

"Hold dæ unna syke menneska. Du blir så lett smitta."

Ka skal man si når et menneske som bær smitte og treng ro og tak over hodet,
"Sorry, du kan ikke komme inn her. Æ e desverre stelt med dårlig imunforsvar for tida og kan ikke omgås sånne som dæ på grunn av min lille ballong på magen."

Nei, d går jo ikke. Så vi åpna d vi kunne av døre og valgte gjestfriheta. Og d va meget hyggelig.
Ulempen va bare at da søndagskvelden kom; kom også en snikanes halsbetennelse.
Eventuelt ikke så snikanes. Ganske brått egentlig. Helt plutselig va æ rå i halsen og hadde vondt for å svelge.
Æ kjente hodepina komme og æ kjenne humøret forsvinne.

Så æ la mæ.
Og dær lå æ.
Da klokka nærma sæ 03.00 begynte æ å bli virkelig trøtt. Men d va så vanskelig å sove.
Æ fikk ikke til å sove me munnen igjen og æ fikk ondt av å ha den åpen.

Klokka 05.00 kaldsvetta æ og så på klokka. Æ hadde sovet litt innimellom.
Æ skulle opp klokka 07.00 og undra mæ på kordan d sku gå.

Da klokka va 07.00 va æ så sliten at æ prøvde å sove på nytt. Meldte forseintkomming til jobben og fikk sovet i nærmere 3 tima. Æ våkna, d svidde på øyan og æ dro på jobb.

D gikk for så vidt greit, helt til æ kom hjem. Da syntes æ så synd på mæ sjøl. D va forferdelig synd på mæ.
En gravid kvinne skulle slippe unna sånt. Og no va snørret begynt å renne og kroppen va helt gelé.

Æ skriv d hær for så vidt for å kunne flire litt i ettertid. Førr å kunne minnes at å gå gravid, ja, d skulle mannfolkan få prøvd sæ på. Sannheta e nok uansett at å gå gravid e stort sett en fryd. En liten unge, våres unge, gjør tilstanden til kroppen min noenlunde annerledes, men å! som d e verdt bryet!
På lørdag, før influensaen inntraff fikk æ en kommentar fra et mannfolk: "Å se en gravid dame e nåkka av d peneste en mann kan skue me sitt øye". Den gikk rett hjem, og æ strutte gladelig me magen, me min lille gutt i magen.

Han skal forresten passe på mora si når ho blir stor. Nei når han blir stor.
Han som æ passe på no når han e litn. Når min nydelige mann skulle finne på å bli rampat i framtida, så skal vår kjære sønn ta mora i forsvar, og be faren om å behandle mora pent. Hvis d skulle bli nødvendig. Muligheta e nok der, sannsynligheta e kanskje mindre.

Tilbake til min hverdag som gravid kvinne me influensa. D skulle vise sæ å være hardt.
Æ kom hjem fra jobb, og min hardtarbeidende mann hadde nok av ting utenfor husets vegga å gjøre. Æ hadde nok av ting å ta mæ til innaførr husets fire vegga, men æ va syk. Æ va slapp. Æ va gelé. Æ va trøtt. Æ va sår rundt næsa. Æ va rætt og slett utruli deilig kan du tru.

Så æ lå hjemme aleina og så i taket. Æ så i taket og æ så enda mer i taket. Egentli så lå æ rett ut og kanskje slappa av, mens æ benytta muligheta til å syns synd i mæ sjøl. Æ som va gravid, da skulle man jo bli varta opp. I denne fasen av livet. D va jo sånn d skulle være. Æ fant ut at æ va ikke blitt varta no særlig opp sånn generelt i svangerskapet. Den massasjen man får høre om, og trur skal komme så snart ryggen får en ekstra byrde, den e bare å glemme. Kanskje et par-tre gang i løpet av et nesten års-langt svangerskap. No når æ va syk, fikk æ ei gylden mulighet til å tenke på korr lite æ hadde fått nytte av å gå gravid. Æ må fortsatt vaske klærne og lage middagen. Og så syk som æ va no, så hadde d vel vært på sin plass me litt oppvartning. Noen som vaska klærne og laga litt mat til mæ, eller kokte en kopp te. Noen som lurte på kordan æ hadde d.

Etter et kvarters sjølmedlidenhet, som igrunn anses som en mer fiende enn venn, ringe mobilen. Æ e på badet og hente mer snørrpapir, og rekk den akkurat ikke. Æ ringe opp igjen, d va en tidligere kjæreste som ringte.
"Hei, jeg tenkte jeg bare skulle høre hvordan du hadde det?!"

Han hadde skjønt det. Han hadde lest nåkka i lufta, og lurt på kordan æ hadde det. Snakk om å velge rett tidspunkt. Det kunne nok ikke være til fordel for min fraværende mann at en eks ringe og spørr kordan d går. D va nesten så æ måtte flire litt. D va d æ trengte. Nån som ringte og hørte kordan æ hadde d, og jammen gikk d.
En eks av en anna tidsalder kom på besøk for få uke sidn. Han e sjøl blitt pappa og stakk innom for å vise fram jenta si, og se kordan æ kledde å være gravid. Fin oppmerksomhet. Eks-kjæresta kan være gode å ha selv når man e gift me drømmemannen. For d e d han e, drømmemannen min. Og d komiske va at eks-kjærestan dukke opp når han glimte me sitt fravær og blir en drømmemann når man uansett e søvnløs og ikke finn tak i drømmen.

Ei ny natt inntreff, og næsn e så dætt at d egentlig værken går an å puste me næsn eller munnen. Begge dela e like ubehagelig. Æ putte dopapir i næseboran og lægg munn under dyna så pustn ikke blir så alt for kald. Sove får æ, me en del oppvåkninge me både tissepause for gravide, snyting og harking og utbytting av dopapir-dotta i næsn.

Ny dag, nye muligheter. D skulle vise sæ å være muligheter for å tømme en og en halv dopapir-rull som snytepapir, og de aller beste muligheter for å være grinat.

D va egentli en helt spesiell og minnerik dag.
Så grinat va æ at d blei artig og minnerikt.
Mine to mannlige kollegaer hadde den glede av å dele dagen me mæ. Æ smilte til nøds og plutselig brydde d mæ ingenting at æ snørra mæ, sånn som æ vanligvis gjør når æ ligg i sænga og ingen ser mæ, snørra mæ så d duuurte, rett foran øyan demmes. Æ hadde ikke nåkka valg, og til å være grinat så hørte d me at d ikke skulle bry mæ å se fin ut. Æ hadde en følelse av at dæm va gla i mæ likevel, og dæm hadde d kanskje litt moro me å tenke at sånn høre me for gravide kvinne. Æ prøvde å overbevise dæm om at å være gravid va fint, men å være gravid OG ha influensa; d irriterte mæ litt.

Da Niels kom me kommentarn at han hadde sovet dårlig i natt, tenkte æ så grinate tanka inni mæ at d framkalte et smil. Så dårlig humør va æ. "Han skulle prøvd og vært gravid og ikke fått sovet ei hel natt lengre" tenkte æ inni mæ, før æ sa høyt: "No tenke æ så grinate tanka at æ syns æ e ganske komisk", før æ avslørte ka æ hadde tenkt, og vi alle tre smilte av mitt dårlige humør. Hær va d ingen medlidenhet å få for andre som sov dårlig for tida. Nei, takke mæ til.

Æ lurte på om æ non gang hadde vært så hær grinat før. Sånn i hele mitt liv. Æ som alltid blir så gla, og lattermild når æ har pms. sånn helt ærlig. Æ syns d e rart sjøl. Æ som ikke har hatt hormonelle forstyrrelsa som har vist sæ synlig i svangerskapet, d Daniel kan bekrefte.
I dag va æ dårlig humør. Æ va slapp og æ va grinat, og d kunne visst ses på mæ.

Daniel så d. Æ va trøtt og slitn. Og æ måtte også tilføye at i dag va æ så grinat at æ måtte flire av mæ sjøl. Hvis man først skal være sur så kan man være så sur at d e artig. Og d va æ. Syns æ sjøl.

Æ kom me negative kommentara som æ syns e unødvendig. Fortalte om eks´en som hadde ringt da æ trengte noen som syntes synd på mæ. Sa til drømmemannen at han datt jo noen poeng da eks-kjæresten va den som brydde sæ. Han poengtere at han mista vel ikke poeng førde om eks-kjæresten ringte. Og d hadde han helt rett i. D skal nok mer til før at han miste poeng. Han har mange å gå på, min fine Daniel. Og d va en glede i min sure dag. D va en opplevelse å være sur. Æ holdt godt på dopapir-rullen, og snørra mæ opp til flere gang på femten minutters biltur. Æ e sikker på at æ så aldeles nydelig ut.

D verste av alt e at han hadde sagt d på mårran, da æ satt i senga me dopapir i næsa og så på han før han dro. "Så fin du e!". Han hadde prøvd å innbille mæ d, og d verste va at d va akkurat som han virkelig mente d, og at æ trudde på han.

Me mitt sure humør og røde og tette nese, fortalte æ at æ ikke va i stand til å lage nåkka middag. Så han sku til ho svigermor å spise middag, æ va ikke sultn. Æ sku bli lemna aleina hjemme.

Æ kom me et krav. Æ ville ha elskov. Og som ektefolk så har æ lov å si at vi driv me sånt.
Tross min slappe kropp og dårlige tilstand ville æ at han skulle bli me mæ inn. Æ fikk tvert beskjed om at når æ va så i så dårlig humør, i tillegg til at æ va syk; så va d ikke akkurat d som frista han mest. Han skjønte visst ingenting når æ kom me et sånt krav. Kanskje ikke æ heller. D va ikke han æ va sjarmert av. D va bare en følelse. Akkurat som om æ ikke prøvde å være søt og sexy en gang. Akkurat som om æ liksom følte at æ kunne komme me et sånt krav, førr æ va syk.
Æ prøvde å forklare at d kunne jo hende æ blei i bedre humør av litt elskov når æ va så sur fra før. Men d va fortsatt uforståelig kordan æ kunne komme me et sånt forslag i min tilstand.

Så æ måtte gå inn og legge mæ, han dro. Æ skal ikke avsløre kordan d blei me elskov seinere på kvelden, men æ trur humøret steig. Æ beklaga mitt dårlige humør før æ sovna og strøyk han i håret, min arbeidssomme mann. Æ fikk sove ei hel natt og æ våkna og va bedre. Kanskje d blir me bare en halv dopapir-rull i dag. Rare innfall og dårlig humør, d kan hjelpe til på lattern i ettertid. Førr æ vet kor fint æ syns d e å være gravid. Og egentli så treng æ ikke oppvartning for å være gravid, førr d e en glede for mæ å få være det.

Noen gang kan d være lærerikt å være helt hjelpeslaus i kroppen. Og d e verdt d. Dennan slappheta, trøttheta. Influensaen kunne æ vært forutn, og d e faktisk mulig at æ skal høre på råd. Holde mæ unna syke menneska så langt d e mulig. Æ blir visst ikke så sjarmeranes når æ e både gravid og syk. Så no skal æ få unna den hær syken og bare være gravid og sjarmeranes. D e min plan, and I intend to keep it.

Men d e jo tross alt bedre å være så sur at d blir artig, enn å være så artig at man blir sur!

-Hey woman! Ka du gjør i finværet? Wanna spend some lovely time before I disappear for two weeks? :-D åh, det hadde vært artig! ( 12:22).

- Jepp! Skulle spørr! Båt eller fjelltur? (12:23).

- Lett! (12:29)

-Hallo! Lett! (12:35)

- Må bare se om æ finn en båt først! Kor skal vi dra? (12:35)

- Hallo! Okei! (12:37)

-Ha-lo-o! Tid og sted? (12:40)

- Ro rogna! (12:40)

- Same for me, du og Leo bestemme! Æ tar med kamera, det her blir så bra! (12:41)

- Æ glede mæ sånn! Skal vi dra snart eller?! (12:42)

- Nei, du e for treig for mæ! (13:33)

jeg har deg under min hud
du hikker
under min hud

rytmiske slag og dunk
i magen
under min hud

for jeg har deg
og mitt hjerte banker for deg
under min hud

yes i´ve got you
under my skin

aldri har det hørtes mer riktig ut enn nå

i dag forelska jeg meg

etter første møte

jeg forelska meg litt
småforelska

jeg som er nygift

han var så fin
den hesten

det går an

stakkars svigermor
når jeg forelska meg litt i en hest

-Du ofte får høre at 'det er kortere å gå over enn å gå rundt deg...'

-Mannen må parkere bilen på nytt, fordi du ikke har nok plass til å komme ut....

-Det ikke er like lett å overbevise seg selv om at fødsel sikkert går HELT greit lenger, nå som det faktisk nærmer seg....

-Du er nær ved å bli omskjært hver gang du skal barbere deg nedentil og du ikke lenger ser tærne dine....

-Du tuter i det du skal ut av bilen fordi magen legger seg over rattet...

-Det ikke lenger hjelper å "snike seg" forbi folk sidelengs fordi du er bredere sidelengs enn forfra....

-Man føler man har løpt 10 km etter å ha gått opp en trapp...

-Når man ruller meg rundt for å komme meg opp fra sofaen....

-Når man har vendt seg til å bruke begge bena som pendler utenfor sengekanten for å få overkroppen opp og ut om morgenen...

-Når man har sittet 20 min på en ergometersykkel og det hovne underlivet har sovnet og bare henger og slenger mens man febrilsk løpet på do for å sjekke om man har tisset på seg eller hva som har skjedd....

-Når skolissene ikke blir knytt fordi det er for strevsomt....

-Når en blir redd for å tisse i buksa under kraftige hoste/nyse "rier"...

-Man mister noe på gulvet men lar det ligge for at prosessen med å plukke det opp er for slitsom ..

-Når man står opp om natta for å tisse, men når man først har satt seg på doskåla så vurderer man å bare sove videre der for det er jo bare 30 minutter til du skal dit på nytt ..

-Når man heller går barbeint enn å kle på seg sokker ..

-Når man heller later som man ikke er hjemme enn å kave seg opp av sofaen å gå den lange veien bort til ytterdøra for å åpne døra, når de besøkende helt fint klarer det selv ..

-Når man må tisse igjen så fort man har reist seg fra do og trodde man var ferdig....

-Når man henger en lapp på ytterdøra med "kom rett inn", fordi man ikke orker/rekker fram før gjestene har gått av utålmodighet...

-Når man må sette bilsetet så langt bakover at man nesten ikke når pedalene...

-Når man ser etter alle mulige utveier for å slippe å løpe i trapper...

-Når de høyhelte skoene blir stående bak de fornuftige "kjerringskoa" i gangen...

-Når middagen blir ofret for å sove litt lenger på sofaen...

-Når man puster og peser som en hvalross etter at man har trukket opp glidelåsen på støvlettene, og i tillegg må sette seg ned etterpå for å få blod til hodet igjen og for å få bort lillafargen fra ansiktet.

-Når man ikke lenger orker å stå i dusjen, men setter seg rett på rumpa på gulvet...

-Når man sitter på rumpa i dusjen, og ikke skjønner hvordan man skal komme seg opp igjen...

-Når man slenger trusa på gulvet, setter føttene i hulla for beina, og roper på mannen for å få hjelp til å trekke den opp...

-Når ingen andre enn deg får tilgang til sofaen lenger..

-Når det kjennes ut som om babyen prøver å dytte ut slimproppen og grave seg ut hver gang du legger deg..

-Når man planlegger enhver utflukt fra husets fire vegger, utifra hvor det finnes nok toaletter...

-Når du steller deg med beina en meter fra hverandre for å forberede deg på å bøye deg ned, og så bøyer deg med et kjempe 'øøøøøh'.... Sjarmerende!

-Man forbanner den tufsen som fant ut at urinprøveglass skal være så himla små iforhold til magen man ikke klarer å se nedenfor.

-Man må bruke 3 kvarter i dusjen for å prøve å shave leggene,og alt du får igjen er stubber her og lange hår der,selvom allslags lure løsninger har blitt prøvd ut....


-Man er blitt en kløpper på å sette middagstallerkenen oppå brystet, fordi man ikke når frem til bordet dersom man skal sitte å spise...

-Man ikke kan stryke klær lengre fordi man får brennmerker på magen...

-Når man gir opp dusjen pga at shampoo flaska faller i gulvet...
-Når latterkuler ender i gråt...

-Når man ikke husker sist man barberte underlivet...

-Når ett ærend om dagen gjør at dagen blir fullbooket...

-Når man gleder seg til å gå inn på BIM.no for å se hvordan andre man verken har bilde eller navn på forteller hvor mange dager det er igjen til fødsel...

-Når livslang lærdom om hvilken vei strømpebuksa skal på må forkastes, og man sitter der med to sømmer foran...

-Når mannen din faktisk må si seg enig i at du ikke har noe å ha på deg...

-Må sjekke at kysten er klar før jeg legger meg, slik at når jeg labber ut 8 ganger for å tisse om natta med øynene såvidt oppe, så er det bare å gå den faste ruta uten å snuble i noe...

-Må stå sidelangs ved oppvaskbenken, for å rekke frem til kjøkkenvasken...

-Man må bruke føne/hårtørker for å tørke seg på beina etter en dusj, fordi det er altfor vanskelig å bøye seg ned..

-Når du kun går i stygge bomullsbukser fordi de vanlige gravidbuksene har en søm under magen som presser...

-Når du ikke orker tanken på å gå i kjoler fordi det å ta på seg strømpebukser er et prosjekt uten ende...

-Når du må gå på do i alle reklamepausene når du ser tv2-nyhetene, været og sporten.


..... Jeg tror jeg kan konstantere at jeg er ca. 15 % høygravid nå ja ;) Gjett hvilke som stemmer...?

Du kan strikke meg kjærlighet av
alpakkaull
For så mjukt er det
Og så varmt

Strukket kjærlighet
Strekker seg lengre enn
Forelskelse sydd på fabrikk

Og made-in merket er blitt fjernet
fra kravene

Du som synger om det
så fint
Ber om å bli vist et bilde, sunget en fin sang for,
Fortalt om nåde, vist en soloppgang.

Du finner det nok.
Finn et bilde, finn en fin sang, søk nåde, finn en soloppgang.

Det er rett foran nesa di.

Hvordan kan det ha seg at de har gummisjeler
De som bare jobber
eller snylter på skatten og
roper høyt om usakligheter
og tier der det er viktig å rope

Finnes det en gummisjel
i verden som tror at
lille Norge ikke spiller noen forskjell
og starter sitt forsøplingsløp
og som tror at Gud også har vært ape en gang

De mjuke kvaliteter er ikke nøye
nok
For gummisjeler
Bare kvantiteten er det som teller
Som kan måles
og vi

Vi vil ha liv
Åndedrag
Ånd