Ragnhilds TilstedeVærelse

"Bensin er en fæl, fæl ting og skal være dyr.
Selv er jeg på bensinavvenning. Men som gammel petroholiker er det vanskelig å slutte."

Petter Stordalen

Det er tirsdag.
Solen varmer oss.
Stemningen er bra.
Vennskap blomstrer.
Et par bilder skal tapetseres.
Ekteskapet er godt.
Hybelboeren i meg har det fint.
Jeg har kjøpt kaffestoler hos "Finn" i dag.
Vinduskarmene skal bli malt. Hyllene skal også få seg et strøk.
Litt høymuggel skal beskjæres.
Vi mangler kamera til fødselen.
Hestegjerdet er i progresjon fra stillestående planlegging.
Fjelltur i går.
Livet er gøy.
Jeg ler inni meg for jeg vet om det.

Det dukker stadig opp nye idéer i hodet mitt.
Jeg leser stadig ny kunnskap som påvirker meg.

Jeg er stadig gravid og jeg er stadig veldig spent.
Stadig er livet mitt i endring.

Jeg har funnet mitt kjernetemperament.
Jeg har mistet litt av tråden i livet mitt
og jeg fletter stadig sammen forskjellige biter.

Livet er egentlig utrolig heftig.
Bare slik som det er. Livet i seg selv.
Jeg bærer et barn i magen.
Jeg har en mann som jeg skal dele hele livet mitt med.
Jeg har en bolig og jeg har en jobb og jeg har blitt beriket med mye.
Det er utrolig heftig.

Det dukker stadig opp nye idéer i hodet mitt.
Den siste er et solodøgn.
Jeg føler et behov.

Et solodøgn alene, bare jeg.
Så skal jeg invitere min Gud sammen med meg,
jeg vet han er der allerede før han blir invitert.

Jeg kan lese ny kunnskap. Livets heftige ord.
Jeg kan meditere og finne nyttige tråder som jeg kan feste til livet mitt.
Jeg kan være flegmatiker med innblanding av sangviniker. Det er mitt kjernetemprament skal jeg tro det jeg leser. Jeg kan spore av, men arbeide med å konsentrere meg.

Jeg er stadig ukonsentrert. Livet mitt er ukonsentrert, og jeg er utrolig heldig.
Jeg er takknemlig for livet og gleden.
Nå er det tid for meditasjon.

Jeg slipper å miste konsentrasjonen
For det er bare meg og Gud i mitt solodøgn.

Også er det den tiden. Når skal jeg bruke den rett?
Når skal mitt solodøgn trå til
så jeg får åpnet opp øynene
sett utover
hatt større blikk på andre?

Tenkt på andre
Hatt omtanke
Vært medmenneske i solo

Et solodøgn alene, bare jeg.
For å lese. For å be. For å finne tråden.
For jeg har et heftig godt liv.
Og av og til og ofte glemmer jeg de fantastiske muligheter til å være genuint interessert i
deg. Det andre mennesket. Jeg bare er til stede.

Jeg vil konsentrere meg.
Solodøgn her kommer jeg.

Ingen er så Trygg i Fare

Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare
Fuglen ei i skjul bak løvet, stjernen ei høyt over støvet

Herren selv vil sine berge, han er deres skjold og verge
Over dem han seg forbarmer, bærer dem på faderarmer

Ingen nød og ingen lykke, skal av herrens hånd dem rykke
Han den beste venn blant venner, sine barns bekymring kjenner

Våre hodehår han teller, hver en tåre som vi feller
Han oss føder og oss kleder, midt i sorgen han oss gleder

Gled deg da, du lille skare, Jakobs Gud skal deg bevare
For hans allmakts ord må alle, fiender til jorden falle

Hva han tar og hva han giver, samme fader han forbliver
Og hans mål er kun det ene, barnets sanne vel alene.

For to år siden var treogtyvende juli en søndag.
Jeg skulle på jobb på Eide Handel på mandag, og hadde nok avsluttet min doble jobbkarriere med å kjøre aviser seks timer om natten, for så å jobbe på det "lokale landhandleriet" åtte timer på dagtid.

Min gode fetter William var ofte innom Eide Handel for å kjøpe lunsj. Inkludert andre gutter i kategorien "handyman". Noen flørtet og noen var sjenerte. Jeg og min kjære venninne Ingrid smilte ofte om kapp der vi satt i kassa, for å muntre opp flest mulig på vår regning. William nevnte ofte at han hadde en kompis jeg måtte treffe.
Det begynte å nærme seg avreise for meg igjen, ettersom jeg var i Tromsø på sommerferie, noe som var standard i mine tidligere år. Jeg skulle flytte til Akershus i august og hadde egentlig vært fornøyd med å kun titte på gutter denne sommeren. Flørte litt, jobbe mye, og være fri og selvstendig. Ha andre planer for høsten.

For to år siden var toogtyvende juli en lørdag. Jeg og Ingrid var i byen på lørdagskvelden, mest sannsynlig for å danse litt salsa på Il Mare. William ringte og sa at denne gutten som jeg ikke visste hvem var, også var i byen, og at vi MÅTTE komme for å treffe han. Turen gikk bort til Paletten. William i sitt gode humør forklarte når jeg kom: "Han er på vei, han er på vei, bare vent nå!". Ingrid visste godt hvem denne karen var, ikke jeg.

Jeg trodde dette var et nytt og spennende ansikt, men ville ikke vente på en ukjent date som William skulle la meg få treffe "på byen" hvor jeg egentlig sjelden oppholder meg. Så vi gikk igjen etter at William hadde ringt denne gutten ved navn "Daniel" flere ganger.

På vei tilbake til salsa-gulvet peker Ingrid på en gutt som går ganske målrettet forbi oss på fortauet. Det var han, forklarte hun. Min første reaksjon var at dette var ikke et nytt og spennende ansikt, han der hadde jo jeg sett før!
Jeg følte meg kanskje en smule lurt, for dette ansiktet hadde vært innom mine søsters vennegjeng, kanskje i mine enda yngre år hadde han til og med vært hjemme hos oss! Det var nok mange år siden sist jeg hadde sett ansiktet hans, men dog, han hadde jeg sett!

Jeg var slettes ikke på hils med ham, men hadde sett han før, og egentlig aldri vurdert han, for han var ikke "et nytt ansikt". Han var søskenbarnet til Anette, og Anette var jeg på hils med, jeg visste at de hang sammen ofte da de var unge. Senere visste det seg at en eller annen gang var det forsøkt en spleising mellom min søster Anita og denne Daniel´en, noe som også understøtter min labre interesse da jeg skjønte hvem Daniel var.

Det var jo greit. Da hadde jeg iallefall sett hvem han var, slik at William ikke trengte å sette oss opp på noe "blind date" hvor vi skulle snakke om koblingene mellom oss.

Mandag etter søndagen for nøyaktig to år siden dukket opp. Jeg satt igjen, pent og pyntelig i kassen på Eide Handel, ante fred og ingen fare. Der kommer denne Daniel. Dette prosjektet til fetteren min. Han var utrolig stilig på håret, og tok seg utrolig mye bedre ut i arbeidsklær, enn i lørdagens partyklær. Han var i kategorien "handyman", og av en eller annen grunn, da han kom målrettet bort til kassa, ble jeg ganske rar.

Datoen er tjuefjerde juli for to år siden. Daniel kom til kassa mi for å hilse på. Han hadde nok ikke sett meg på lørdag, men han visste hvem jeg var. Han visste hvem William snakket om. Han hadde visst hvem jeg var hele tiden. Og hadde lyst å bli kjent med meg før William satte igang dette prosjektet sitt. Påstod han.

Ikke et eneste ord husker jeg av hva han sa, og hva jeg svarte.

Jeg satt der og smilte og prøvde å se søt ut, og fikk ikke med meg noe. Alt ble helt svada. Han VAR kjekk. Og han var noe nytt. Han var noe spennende. Merkelig reaksjon av en ellers så avslappet Ragnhild.
Da hadde vi hilst. Nå var vi på hils. Det var visst gjort. Umiddelbart tenkte jeg nok at noe mer ble det nok ikke i luften uansett. Jeg skulle bort om tre uker.

"Hei :) Æ fikk nr. ditt hos han William... så hadde æ bare løst å sjekke om d hva rett... man vet aldrig med han der tollingen der :) D hva no hyggelig å hilse på dæ... etter litt fram og tilbake. hilsen Daniel."

Sendt: 24-jul-06 20:34.



Dette var kvelden jeg stod sammen med Kempes hest, Kristine eier og Eirik type. Jeg leste meldingen og ble litt smigret, latet som ingenting og forklarte for Kristine og Eirik at "det var BARE en fra Eide som hadde vært innom og handlet og no greier". Som om han var uinteressant. Igjen var det den uinteresserte minen. Utrolig.

Jeg svarte noen timer etterpå. Daniel holdt da på med båten sin. Han svarte ikke umiddelbart. Hvilket jeg var vant til. Så jeg syns ikke han var ivrig nok, sa til Johanne som jeg traff rett etterpå at han der kunne bare ha det så godt, og vi dro og klatret på ei kai i "Bukta". Det irriterte meg at når jeg sendte svar til en som tok kontakt, at han da ikke skulle sende svar i retur straks. Pøh, - Unødvendig å få meg til å svare i det hele tatt.

Da jeg kom hjem den kvelden gikk jeg tur med Dina hund. Klokken var nok rundt midnatt, og Daniel var ferdig med båtarbeidet. Han ringte meg. Han ringte og det skulle ikke ta slutt.

For å gjøre en lang historie kort så tok han følge med min og Dina´s gåtur til Åsland og tilbake og enda lengre attpåtil. Vi snakket i to og en halv time på telefonen før Daniel bare hadde tre-fire timer igjen før han måtte være på jobb.

Denne lange historien vår kan gjøres kort, men den er enorm. Han tok følge med meg resten av veien. Resten av livet. For to år siden så jeg han første gang på ordentlig. Ble introdusert til mannen i mitt liv.
Og kostbar skulle jeg visst spille, men kostbar for de første tre dagene.

Dag fire dro vi på fisketur. Han fikk en klem da han spurte.

Tjuesjuende juli. Dag fem var vi på fjellet. Rettere sagt natt til dag fem. Vi satt i lavoen og pratet i mange timer. Han stjal et kyss. Han hadde ikke spurt. Jeg var ikke så kostbar.

På den femhundreogattende dagen fikk vi våre evige ja. Så tok vi følge hele veien. Det lå i kortene fra dag tre og alle dagene i mellom. For en lykke. Takk og lov at jeg var her for to år siden. Takk for at vi er her nå. Livet må feires. To år allerede fyllt med bekjentskap, vennskap, latskap, svangerskap, galskap, ekteskap, klesskap og andre skap.

En hyllest til min kjæreste. Mannen i mitt liv. Den fineste jeg vet. En hyllest til dag tre.

Kan ikke de som er her inne og titter rekke opp handa? :-)

Det finnes nemlig en statistikk som sier at gjennomsnittlig er det 40 stk. som er inne på bloggen daglig. Ja, denne adressen til og med.

Jeg finner det noe snodig og egentlig lite troverdig ettersom jeg ikke skjønner hvem det kan være.
Er det deg?

Æ har beibi i magen...

..og om 41 dag kommer han ut i følge avtalen.
men slæktes han på mora så kommer han litt etterpå.
- Etter en træg fødsel korr han bare melde sin ankomst og så tar sæ god tid.
han bare sir at han kommer, og så tænke han "Slapp av.... æ e på på vei..."
Og da e d allerede gått over termin og æ ligg bare dær og vente på han.

Æ trur han kommer 1. september.


Æ har beibi i magen!

Men me dennan mora han har...
tørr æ håpe på at han skal være kjapp?

Kanskje minus minus blir pluss?
Kanskje æ og Daniel produsere raske onga sidn vi e så træg?

- Kom no når du kommer, lille bolle! :)
Mora di blei født et kvarter førr seint og d rætta sæ aldri. Æ forstår dæ.

Det er sommer
For det er sol

Og jeg har spist IS i dag
Og drukket kaffe latte
OG Spist Kanelbolle fra kaffebønna!

Snakk om sommer og sol!
Og 150 hjerteslag i minuttet.

Røde øredobber og hester og reinsdyr på beitet!

Hurra for sommertider!