Ragnhilds TilstedeVærelse

Vi har alle mistet noe. Kanskje uten å være del i det. Kanskje frarøvet oss. Kanskje bortglemt.  Med eller uten mening.

Noen mister hukommelsen når de blir gamle. Noen mister ting de er glade i. Eiendeler. Og noen kan miste personer de er glade i.

For en tid tilbake så jeg en film som gjorde inntrykk på meg. Things we lost in the fire, het den. Noen av poengene i filmen forstod jeg, noen måtte Daniel forklare meg. Den handlet om en enke, som først hadde mistet huset sitt i brann. Senere mistet hun ektemannen.

Da de hadde mistet det de eide i brannen sin, og mannen hennes hadde lært henne at det var bare ting. En skulle ikke sørge over ting. Gjenstander som er livløse. Likevel vises det på slutten hva som ble borte i brannen. Things we lost in the fire.

Hjemmefra har jeg lært at når noe er ødelagt, ting er ødelagt, så er det bare ting. Om jeg har krasjet med en bil, så er første spørsmål "Gikk det bra med deg? Bilen er det ikke så farlig med, bare alt er bra med deg...". Enken i filmen mistet først hjemmet sitt med mange eiendeler i, så mistet hun en hun var glad i.

Det var mange minner som ble borte. Symboler på minner. For minnene kan vi ha, både de som minner oss om gjenstander vi har hatt et forhold til, og minner om mennesker vi har hatt i livene våre. Såfremst vi ikke blir gamle og mister hukommelsen.

Jeg har en liste. Things I lost on my way.
Senest i går mistet jeg noe. Jeg glemte noe. Det var ikke mitt, det var Daniel sitt. Jeg lå på grønt gress og solet meg. Jeg brukte Daniels røde bok som hodepute. En knallrød bok på det grønne gresset. Og jeg klarte å miste boken til Daniel når jeg lånte den. Jeg lot den ligge igjen.

Heldigvis fant han den i pocketutgave på Narvesen i dag da han begynte å savne boken. Det var ikke meningen å glemme den. Det var ikke meningen å legge den igjen, spesielt ikke siden det ikke var min egen bok. Den var knallrød på det grønne gresset. Og jeg blir minnet på at jeg glemmer igjen og igjen.

Things I lost on my way:

- Et nydelig sølvkjede. Det var et helt spesielt kjede på det, med et hjerte som hang som et veldig fint anheng. Jeg fikk det av min elskede. Det var en gave da jeg ble 21 år. Oktober 2006. Vi var nyforelsket, og det var det første smykket jeg fikk av min kjære. Smykket fikk en slags historie og en sjel annet enn å være en gjenstand kjøpt på Wintervold.

[ Jeg hadde det på meg stort sett hele tiden, helt til jeg skulle på juleavslutning, for senere å dra til Oslo og ta eksamen i KRL samme kvelden. Jeg pyntet med meg julekjole og et annet smykke som passet til. Da jeg senere gikk tilbake til rommet mitt skiftet jeg til andre klær og tok på meg smykket igjen, det jeg hadde fått og det jeg likte så godt å gå med. Dro til Oslo på kvelden, overnattet borte og tok eksamen på dagtid, for så å oppdage på vei tilbake til Hurdal, at smykket mitt var borte. Jeg kunne ikke ha festet det godt nok da jeg tok det på meg. Jeg ringte til venninna min, til skolen, og endevendte bilen. Fant intet smykke. Jeg ville ikke engang si det til Daniel. Jeg var så skuffet og lei meg for at jeg ikke hadde det lengre.]

- En nydelig sølvring. Veldig spesiell sølvring fått fra en spesiell mann. Et hjerte stod ut nesten som en sommerfugl fra ringen. Det var så fint og jeg har ikke sett maken. Jeg kan ikke huske når Daniel gav det til meg og hva han sa. Bare at det var den fineste ringen jeg hadde sett. Elegant og veldig stilig. Den også var kjøpt på Wintervold. Min kjære farmor døde i 2008. Akkurat en måned før jeg skulle gifte meg med verdens beste, skulle farmor begraves. Jeg hadde på meg ringen og satt i den lille Peugeoten vår på vei til Ishavskatedralen. Jeg skulle synge farmors yndlingssang "Mitt hjerte alltid vanker", det var en merkbar dag. [Det var 1. februar 2008 og jeg smurte hendene mine inn med fuktighetskrem og måtte ta av meg ringen. Noe mer husker jeg ikke fra den ringen, men ingen ring fant jeg i bilen. Ingen ring dukket opp i Ishavskatedralen eller i menighetssalen hvor vi hadde kaffe etter begravelsen. Tenk at jeg hadde mistet enda et dyrebart smykke jeg hadde fått av Daniel].

To be continued.