Ragnhilds TilstedeVærelse

Mitt lille under av et guttebarn som er skapt helt forunderlig perfekt til denne verden skal snart døpes.
Et par dager før jeg rekker å bli treogtyve skal han bæres til døpefonten.

Jeg, mitt barn, min mamma og min pappa var i kirken for noen uker siden. Kanskje tre.
Det var noen dåpsbarn der og vi sang for dem. Dåpssalmer. Og jeg kjente ikke barna. Ei heller foreldrene.
Men jeg gråt. Jeg ble rørt. Dåp er sterkt. Og som mamma til en liten skapning som snart skal få det vannet på seg, så ble jeg medtatt. Jeg er godt kjent med at jeg blir rørt når mine kjære har blitt døpt.
Denne gangen gråt jeg også fordi jeg så oppi ei fin, gammel barnevogn, med en fin, ny baby oppi. Tenk at Gud er der og passer på hans små.

Om noen dager står dåpssamtalen for tur. Jeg gleder meg.

Og om jeg kunne tenke meg noe bedre enn en oktoberdag på Sommarøy der vi giftet oss å få bæret barnet til dåpen, så var det at Kari kom og sang til oss......


"Her er det et lite barn som kommer
Ny i denne verden, mjuk og varm
Ennu har det ikkje sett en sommer
Ennu kan det bæres på ei arm
Ennu e det ny for sol og måne
Ennu kan det trøstes av en sang
Ennu av mysterium og under
Lite barn i kirken første gang

Nu er alle lysan tent herinne
Sånn at ikkje mørket kommer til
Måtte alltid gode lamper skinne
Sånn at ingen barn kan gå sæ vill
Lyse som fortellinger om nåde
Lyse for barmhjertighet og håp
Lyse for et lite barn som kommer
I en kirke i en hellig dåp"