Ragnhilds TilstedeVærelse

Jeg vil prøve å skildre en fødsel. En ny epoke som de kaller det.
En startstrek og en målstrek i mitt liv.
Urkvinne har jeg vært. Hentet henne fram. Jeg har satt et barn til denne verden, jeg og mannen, vi jobbet godt. Teamwork. DReam team.

Det startet i desember. At et kjærlighetsbarn ble skapt.
Han var en gave til oss nyforelska og snart nygifte.

Å være gravid var fantastisk. Et lite barn så trygt og godt inne i magen, vokste, sparket og hikket og skapte stor spenning for framtiden. Han er bereist denne lille allerede, han har vært i Nederland, i Sverige og i det store Amerika. Godt og vel to og en halv uker gammel skal han og den nybakte mammaen til Danmark for å være sammen med utnevnte tanter.

Noen som deler bolig med meg, i meg, som vi satte til verden.
Fødselen var sterk og uunnværlig og jeg hadde gledet meg. Jeg visste ikke at det ville ta nesten ett døgn fra han meldte sin ankomst. Jeg visste ihvertfall ikke at han ville komme så tidlig. Minus minus blir pluss, så denne karen er kanskje ikke like sein som foreldrene sine...

Jeg trodde jeg skulle bli helt forelska i den lille, slik at Daniel fikk litt avlastning.
Det viste seg å være feil. Jeg ble helt forelska i den lille og enda mer forelska i den store enn før.
Familielivet er vakkert og lykken har innhentet oss gang på gang. Denne gangen en lykke som skal vokse sammen med oss, være en del av oss, bli ubetinget elsket og gjøre vår hverdag en ganske annen.

Tilbake til fødselsskildringen. Det kan anbefales dette. Det å føde. Det å jobbe fram et barn. Noe så sterkt og noe så viktig. Med smerte skal kvinner føde, men også med glede. Og gleden er så stor at smerten blir så liten.
Og hormonene jobber så hardt at en blir satt på sidelinjen av seg selv. Det er ikke til å fatte.
Hyl og skrik blir overdøvet av nettopp det. Hyl og skrik. Det er noe så annerledes. Det er så meningsfylt. Det er så fantastisk.

Han er heldig denne gutten som fikk en så fantastisk pappa. En pappa som fra før han kom og fra før han ble skapt har vært glad i han og venta på han. Og jeg kan ikke annet enn å være takknemlig. Omringet av to flotte gutter. Mannfolkene i livet mitt. Jeg elsker livet. Jeg elsker dem.

Himmelen har sjenket meg det beste i livet.
Følelser av lykke. Tretthet. Stolthet.
Velsignelse.
For en skatt.
Jeg er mørbanket. Jeg er mamma Ragnhild.
Så heldig lille Leonard er som har en så flott pappa.
Himmelen har sjenket meg det beste i livet.
En liten en. En stor en. Sammen er vi perfekte vi tre.

"Bensin er en fæl, fæl ting og skal være dyr.
Selv er jeg på bensinavvenning. Men som gammel petroholiker er det vanskelig å slutte."

Petter Stordalen

Det er tirsdag.
Solen varmer oss.
Stemningen er bra.
Vennskap blomstrer.
Et par bilder skal tapetseres.
Ekteskapet er godt.
Hybelboeren i meg har det fint.
Jeg har kjøpt kaffestoler hos "Finn" i dag.
Vinduskarmene skal bli malt. Hyllene skal også få seg et strøk.
Litt høymuggel skal beskjæres.
Vi mangler kamera til fødselen.
Hestegjerdet er i progresjon fra stillestående planlegging.
Fjelltur i går.
Livet er gøy.
Jeg ler inni meg for jeg vet om det.