Ragnhilds TilstedeVærelse

For to år siden var treogtyvende juli en søndag.
Jeg skulle på jobb på Eide Handel på mandag, og hadde nok avsluttet min doble jobbkarriere med å kjøre aviser seks timer om natten, for så å jobbe på det "lokale landhandleriet" åtte timer på dagtid.

Min gode fetter William var ofte innom Eide Handel for å kjøpe lunsj. Inkludert andre gutter i kategorien "handyman". Noen flørtet og noen var sjenerte. Jeg og min kjære venninne Ingrid smilte ofte om kapp der vi satt i kassa, for å muntre opp flest mulig på vår regning. William nevnte ofte at han hadde en kompis jeg måtte treffe.
Det begynte å nærme seg avreise for meg igjen, ettersom jeg var i Tromsø på sommerferie, noe som var standard i mine tidligere år. Jeg skulle flytte til Akershus i august og hadde egentlig vært fornøyd med å kun titte på gutter denne sommeren. Flørte litt, jobbe mye, og være fri og selvstendig. Ha andre planer for høsten.

For to år siden var toogtyvende juli en lørdag. Jeg og Ingrid var i byen på lørdagskvelden, mest sannsynlig for å danse litt salsa på Il Mare. William ringte og sa at denne gutten som jeg ikke visste hvem var, også var i byen, og at vi MÅTTE komme for å treffe han. Turen gikk bort til Paletten. William i sitt gode humør forklarte når jeg kom: "Han er på vei, han er på vei, bare vent nå!". Ingrid visste godt hvem denne karen var, ikke jeg.

Jeg trodde dette var et nytt og spennende ansikt, men ville ikke vente på en ukjent date som William skulle la meg få treffe "på byen" hvor jeg egentlig sjelden oppholder meg. Så vi gikk igjen etter at William hadde ringt denne gutten ved navn "Daniel" flere ganger.

På vei tilbake til salsa-gulvet peker Ingrid på en gutt som går ganske målrettet forbi oss på fortauet. Det var han, forklarte hun. Min første reaksjon var at dette var ikke et nytt og spennende ansikt, han der hadde jo jeg sett før!
Jeg følte meg kanskje en smule lurt, for dette ansiktet hadde vært innom mine søsters vennegjeng, kanskje i mine enda yngre år hadde han til og med vært hjemme hos oss! Det var nok mange år siden sist jeg hadde sett ansiktet hans, men dog, han hadde jeg sett!

Jeg var slettes ikke på hils med ham, men hadde sett han før, og egentlig aldri vurdert han, for han var ikke "et nytt ansikt". Han var søskenbarnet til Anette, og Anette var jeg på hils med, jeg visste at de hang sammen ofte da de var unge. Senere visste det seg at en eller annen gang var det forsøkt en spleising mellom min søster Anita og denne Daniel´en, noe som også understøtter min labre interesse da jeg skjønte hvem Daniel var.

Det var jo greit. Da hadde jeg iallefall sett hvem han var, slik at William ikke trengte å sette oss opp på noe "blind date" hvor vi skulle snakke om koblingene mellom oss.

Mandag etter søndagen for nøyaktig to år siden dukket opp. Jeg satt igjen, pent og pyntelig i kassen på Eide Handel, ante fred og ingen fare. Der kommer denne Daniel. Dette prosjektet til fetteren min. Han var utrolig stilig på håret, og tok seg utrolig mye bedre ut i arbeidsklær, enn i lørdagens partyklær. Han var i kategorien "handyman", og av en eller annen grunn, da han kom målrettet bort til kassa, ble jeg ganske rar.

Datoen er tjuefjerde juli for to år siden. Daniel kom til kassa mi for å hilse på. Han hadde nok ikke sett meg på lørdag, men han visste hvem jeg var. Han visste hvem William snakket om. Han hadde visst hvem jeg var hele tiden. Og hadde lyst å bli kjent med meg før William satte igang dette prosjektet sitt. Påstod han.

Ikke et eneste ord husker jeg av hva han sa, og hva jeg svarte.

Jeg satt der og smilte og prøvde å se søt ut, og fikk ikke med meg noe. Alt ble helt svada. Han VAR kjekk. Og han var noe nytt. Han var noe spennende. Merkelig reaksjon av en ellers så avslappet Ragnhild.
Da hadde vi hilst. Nå var vi på hils. Det var visst gjort. Umiddelbart tenkte jeg nok at noe mer ble det nok ikke i luften uansett. Jeg skulle bort om tre uker.

"Hei :) Æ fikk nr. ditt hos han William... så hadde æ bare løst å sjekke om d hva rett... man vet aldrig med han der tollingen der :) D hva no hyggelig å hilse på dæ... etter litt fram og tilbake. hilsen Daniel."

Sendt: 24-jul-06 20:34.



Dette var kvelden jeg stod sammen med Kempes hest, Kristine eier og Eirik type. Jeg leste meldingen og ble litt smigret, latet som ingenting og forklarte for Kristine og Eirik at "det var BARE en fra Eide som hadde vært innom og handlet og no greier". Som om han var uinteressant. Igjen var det den uinteresserte minen. Utrolig.

Jeg svarte noen timer etterpå. Daniel holdt da på med båten sin. Han svarte ikke umiddelbart. Hvilket jeg var vant til. Så jeg syns ikke han var ivrig nok, sa til Johanne som jeg traff rett etterpå at han der kunne bare ha det så godt, og vi dro og klatret på ei kai i "Bukta". Det irriterte meg at når jeg sendte svar til en som tok kontakt, at han da ikke skulle sende svar i retur straks. Pøh, - Unødvendig å få meg til å svare i det hele tatt.

Da jeg kom hjem den kvelden gikk jeg tur med Dina hund. Klokken var nok rundt midnatt, og Daniel var ferdig med båtarbeidet. Han ringte meg. Han ringte og det skulle ikke ta slutt.

For å gjøre en lang historie kort så tok han følge med min og Dina´s gåtur til Åsland og tilbake og enda lengre attpåtil. Vi snakket i to og en halv time på telefonen før Daniel bare hadde tre-fire timer igjen før han måtte være på jobb.

Denne lange historien vår kan gjøres kort, men den er enorm. Han tok følge med meg resten av veien. Resten av livet. For to år siden så jeg han første gang på ordentlig. Ble introdusert til mannen i mitt liv.
Og kostbar skulle jeg visst spille, men kostbar for de første tre dagene.

Dag fire dro vi på fisketur. Han fikk en klem da han spurte.

Tjuesjuende juli. Dag fem var vi på fjellet. Rettere sagt natt til dag fem. Vi satt i lavoen og pratet i mange timer. Han stjal et kyss. Han hadde ikke spurt. Jeg var ikke så kostbar.

På den femhundreogattende dagen fikk vi våre evige ja. Så tok vi følge hele veien. Det lå i kortene fra dag tre og alle dagene i mellom. For en lykke. Takk og lov at jeg var her for to år siden. Takk for at vi er her nå. Livet må feires. To år allerede fyllt med bekjentskap, vennskap, latskap, svangerskap, galskap, ekteskap, klesskap og andre skap.

En hyllest til min kjæreste. Mannen i mitt liv. Den fineste jeg vet. En hyllest til dag tre.