Ragnhilds TilstedeVærelse

Æ blei advart.
Æ blei advart for et par månda siden.

"Hold dæ unna syke menneska. Du blir så lett smitta."

Ka skal man si når et menneske som bær smitte og treng ro og tak over hodet,
"Sorry, du kan ikke komme inn her. Æ e desverre stelt med dårlig imunforsvar for tida og kan ikke omgås sånne som dæ på grunn av min lille ballong på magen."

Nei, d går jo ikke. Så vi åpna d vi kunne av døre og valgte gjestfriheta. Og d va meget hyggelig.
Ulempen va bare at da søndagskvelden kom; kom også en snikanes halsbetennelse.
Eventuelt ikke så snikanes. Ganske brått egentlig. Helt plutselig va æ rå i halsen og hadde vondt for å svelge.
Æ kjente hodepina komme og æ kjenne humøret forsvinne.

Så æ la mæ.
Og dær lå æ.
Da klokka nærma sæ 03.00 begynte æ å bli virkelig trøtt. Men d va så vanskelig å sove.
Æ fikk ikke til å sove me munnen igjen og æ fikk ondt av å ha den åpen.

Klokka 05.00 kaldsvetta æ og så på klokka. Æ hadde sovet litt innimellom.
Æ skulle opp klokka 07.00 og undra mæ på kordan d sku gå.

Da klokka va 07.00 va æ så sliten at æ prøvde å sove på nytt. Meldte forseintkomming til jobben og fikk sovet i nærmere 3 tima. Æ våkna, d svidde på øyan og æ dro på jobb.

D gikk for så vidt greit, helt til æ kom hjem. Da syntes æ så synd på mæ sjøl. D va forferdelig synd på mæ.
En gravid kvinne skulle slippe unna sånt. Og no va snørret begynt å renne og kroppen va helt gelé.

Æ skriv d hær for så vidt for å kunne flire litt i ettertid. Førr å kunne minnes at å gå gravid, ja, d skulle mannfolkan få prøvd sæ på. Sannheta e nok uansett at å gå gravid e stort sett en fryd. En liten unge, våres unge, gjør tilstanden til kroppen min noenlunde annerledes, men å! som d e verdt bryet!
På lørdag, før influensaen inntraff fikk æ en kommentar fra et mannfolk: "Å se en gravid dame e nåkka av d peneste en mann kan skue me sitt øye". Den gikk rett hjem, og æ strutte gladelig me magen, me min lille gutt i magen.

Han skal forresten passe på mora si når ho blir stor. Nei når han blir stor.
Han som æ passe på no når han e litn. Når min nydelige mann skulle finne på å bli rampat i framtida, så skal vår kjære sønn ta mora i forsvar, og be faren om å behandle mora pent. Hvis d skulle bli nødvendig. Muligheta e nok der, sannsynligheta e kanskje mindre.

Tilbake til min hverdag som gravid kvinne me influensa. D skulle vise sæ å være hardt.
Æ kom hjem fra jobb, og min hardtarbeidende mann hadde nok av ting utenfor husets vegga å gjøre. Æ hadde nok av ting å ta mæ til innaførr husets fire vegga, men æ va syk. Æ va slapp. Æ va gelé. Æ va trøtt. Æ va sår rundt næsa. Æ va rætt og slett utruli deilig kan du tru.

Så æ lå hjemme aleina og så i taket. Æ så i taket og æ så enda mer i taket. Egentli så lå æ rett ut og kanskje slappa av, mens æ benytta muligheta til å syns synd i mæ sjøl. Æ som va gravid, da skulle man jo bli varta opp. I denne fasen av livet. D va jo sånn d skulle være. Æ fant ut at æ va ikke blitt varta no særlig opp sånn generelt i svangerskapet. Den massasjen man får høre om, og trur skal komme så snart ryggen får en ekstra byrde, den e bare å glemme. Kanskje et par-tre gang i løpet av et nesten års-langt svangerskap. No når æ va syk, fikk æ ei gylden mulighet til å tenke på korr lite æ hadde fått nytte av å gå gravid. Æ må fortsatt vaske klærne og lage middagen. Og så syk som æ va no, så hadde d vel vært på sin plass me litt oppvartning. Noen som vaska klærne og laga litt mat til mæ, eller kokte en kopp te. Noen som lurte på kordan æ hadde d.

Etter et kvarters sjølmedlidenhet, som igrunn anses som en mer fiende enn venn, ringe mobilen. Æ e på badet og hente mer snørrpapir, og rekk den akkurat ikke. Æ ringe opp igjen, d va en tidligere kjæreste som ringte.
"Hei, jeg tenkte jeg bare skulle høre hvordan du hadde det?!"

Han hadde skjønt det. Han hadde lest nåkka i lufta, og lurt på kordan æ hadde det. Snakk om å velge rett tidspunkt. Det kunne nok ikke være til fordel for min fraværende mann at en eks ringe og spørr kordan d går. D va nesten så æ måtte flire litt. D va d æ trengte. Nån som ringte og hørte kordan æ hadde d, og jammen gikk d.
En eks av en anna tidsalder kom på besøk for få uke sidn. Han e sjøl blitt pappa og stakk innom for å vise fram jenta si, og se kordan æ kledde å være gravid. Fin oppmerksomhet. Eks-kjæresta kan være gode å ha selv når man e gift me drømmemannen. For d e d han e, drømmemannen min. Og d komiske va at eks-kjærestan dukke opp når han glimte me sitt fravær og blir en drømmemann når man uansett e søvnløs og ikke finn tak i drømmen.

Ei ny natt inntreff, og næsn e så dætt at d egentlig værken går an å puste me næsn eller munnen. Begge dela e like ubehagelig. Æ putte dopapir i næseboran og lægg munn under dyna så pustn ikke blir så alt for kald. Sove får æ, me en del oppvåkninge me både tissepause for gravide, snyting og harking og utbytting av dopapir-dotta i næsn.

Ny dag, nye muligheter. D skulle vise sæ å være muligheter for å tømme en og en halv dopapir-rull som snytepapir, og de aller beste muligheter for å være grinat.

D va egentli en helt spesiell og minnerik dag.
Så grinat va æ at d blei artig og minnerikt.
Mine to mannlige kollegaer hadde den glede av å dele dagen me mæ. Æ smilte til nøds og plutselig brydde d mæ ingenting at æ snørra mæ, sånn som æ vanligvis gjør når æ ligg i sænga og ingen ser mæ, snørra mæ så d duuurte, rett foran øyan demmes. Æ hadde ikke nåkka valg, og til å være grinat så hørte d me at d ikke skulle bry mæ å se fin ut. Æ hadde en følelse av at dæm va gla i mæ likevel, og dæm hadde d kanskje litt moro me å tenke at sånn høre me for gravide kvinne. Æ prøvde å overbevise dæm om at å være gravid va fint, men å være gravid OG ha influensa; d irriterte mæ litt.

Da Niels kom me kommentarn at han hadde sovet dårlig i natt, tenkte æ så grinate tanka inni mæ at d framkalte et smil. Så dårlig humør va æ. "Han skulle prøvd og vært gravid og ikke fått sovet ei hel natt lengre" tenkte æ inni mæ, før æ sa høyt: "No tenke æ så grinate tanka at æ syns æ e ganske komisk", før æ avslørte ka æ hadde tenkt, og vi alle tre smilte av mitt dårlige humør. Hær va d ingen medlidenhet å få for andre som sov dårlig for tida. Nei, takke mæ til.

Æ lurte på om æ non gang hadde vært så hær grinat før. Sånn i hele mitt liv. Æ som alltid blir så gla, og lattermild når æ har pms. sånn helt ærlig. Æ syns d e rart sjøl. Æ som ikke har hatt hormonelle forstyrrelsa som har vist sæ synlig i svangerskapet, d Daniel kan bekrefte.
I dag va æ dårlig humør. Æ va slapp og æ va grinat, og d kunne visst ses på mæ.

Daniel så d. Æ va trøtt og slitn. Og æ måtte også tilføye at i dag va æ så grinat at æ måtte flire av mæ sjøl. Hvis man først skal være sur så kan man være så sur at d e artig. Og d va æ. Syns æ sjøl.

Æ kom me negative kommentara som æ syns e unødvendig. Fortalte om eks´en som hadde ringt da æ trengte noen som syntes synd på mæ. Sa til drømmemannen at han datt jo noen poeng da eks-kjæresten va den som brydde sæ. Han poengtere at han mista vel ikke poeng førde om eks-kjæresten ringte. Og d hadde han helt rett i. D skal nok mer til før at han miste poeng. Han har mange å gå på, min fine Daniel. Og d va en glede i min sure dag. D va en opplevelse å være sur. Æ holdt godt på dopapir-rullen, og snørra mæ opp til flere gang på femten minutters biltur. Æ e sikker på at æ så aldeles nydelig ut.

D verste av alt e at han hadde sagt d på mårran, da æ satt i senga me dopapir i næsa og så på han før han dro. "Så fin du e!". Han hadde prøvd å innbille mæ d, og d verste va at d va akkurat som han virkelig mente d, og at æ trudde på han.

Me mitt sure humør og røde og tette nese, fortalte æ at æ ikke va i stand til å lage nåkka middag. Så han sku til ho svigermor å spise middag, æ va ikke sultn. Æ sku bli lemna aleina hjemme.

Æ kom me et krav. Æ ville ha elskov. Og som ektefolk så har æ lov å si at vi driv me sånt.
Tross min slappe kropp og dårlige tilstand ville æ at han skulle bli me mæ inn. Æ fikk tvert beskjed om at når æ va så i så dårlig humør, i tillegg til at æ va syk; så va d ikke akkurat d som frista han mest. Han skjønte visst ingenting når æ kom me et sånt krav. Kanskje ikke æ heller. D va ikke han æ va sjarmert av. D va bare en følelse. Akkurat som om æ ikke prøvde å være søt og sexy en gang. Akkurat som om æ liksom følte at æ kunne komme me et sånt krav, førr æ va syk.
Æ prøvde å forklare at d kunne jo hende æ blei i bedre humør av litt elskov når æ va så sur fra før. Men d va fortsatt uforståelig kordan æ kunne komme me et sånt forslag i min tilstand.

Så æ måtte gå inn og legge mæ, han dro. Æ skal ikke avsløre kordan d blei me elskov seinere på kvelden, men æ trur humøret steig. Æ beklaga mitt dårlige humør før æ sovna og strøyk han i håret, min arbeidssomme mann. Æ fikk sove ei hel natt og æ våkna og va bedre. Kanskje d blir me bare en halv dopapir-rull i dag. Rare innfall og dårlig humør, d kan hjelpe til på lattern i ettertid. Førr æ vet kor fint æ syns d e å være gravid. Og egentli så treng æ ikke oppvartning for å være gravid, førr d e en glede for mæ å få være det.

Noen gang kan d være lærerikt å være helt hjelpeslaus i kroppen. Og d e verdt d. Dennan slappheta, trøttheta. Influensaen kunne æ vært forutn, og d e faktisk mulig at æ skal høre på råd. Holde mæ unna syke menneska så langt d e mulig. Æ blir visst ikke så sjarmeranes når æ e både gravid og syk. Så no skal æ få unna den hær syken og bare være gravid og sjarmeranes. D e min plan, and I intend to keep it.

Men d e jo tross alt bedre å være så sur at d blir artig, enn å være så artig at man blir sur!