Ragnhilds TilstedeVærelse

-Hey woman! Ka du gjør i finværet? Wanna spend some lovely time before I disappear for two weeks? :-D åh, det hadde vært artig! ( 12:22).

- Jepp! Skulle spørr! Båt eller fjelltur? (12:23).

- Lett! (12:29)

-Hallo! Lett! (12:35)

- Må bare se om æ finn en båt først! Kor skal vi dra? (12:35)

- Hallo! Okei! (12:37)

-Ha-lo-o! Tid og sted? (12:40)

- Ro rogna! (12:40)

- Same for me, du og Leo bestemme! Æ tar med kamera, det her blir så bra! (12:41)

- Æ glede mæ sånn! Skal vi dra snart eller?! (12:42)

- Nei, du e for treig for mæ! (13:33)

jeg har deg under min hud
du hikker
under min hud

rytmiske slag og dunk
i magen
under min hud

for jeg har deg
og mitt hjerte banker for deg
under min hud

yes i´ve got you
under my skin

aldri har det hørtes mer riktig ut enn nå

i dag forelska jeg meg

etter første møte

jeg forelska meg litt
småforelska

jeg som er nygift

han var så fin
den hesten

det går an

stakkars svigermor
når jeg forelska meg litt i en hest

-Du ofte får høre at 'det er kortere å gå over enn å gå rundt deg...'

-Mannen må parkere bilen på nytt, fordi du ikke har nok plass til å komme ut....

-Det ikke er like lett å overbevise seg selv om at fødsel sikkert går HELT greit lenger, nå som det faktisk nærmer seg....

-Du er nær ved å bli omskjært hver gang du skal barbere deg nedentil og du ikke lenger ser tærne dine....

-Du tuter i det du skal ut av bilen fordi magen legger seg over rattet...

-Det ikke lenger hjelper å "snike seg" forbi folk sidelengs fordi du er bredere sidelengs enn forfra....

-Man føler man har løpt 10 km etter å ha gått opp en trapp...

-Når man ruller meg rundt for å komme meg opp fra sofaen....

-Når man har vendt seg til å bruke begge bena som pendler utenfor sengekanten for å få overkroppen opp og ut om morgenen...

-Når man har sittet 20 min på en ergometersykkel og det hovne underlivet har sovnet og bare henger og slenger mens man febrilsk løpet på do for å sjekke om man har tisset på seg eller hva som har skjedd....

-Når skolissene ikke blir knytt fordi det er for strevsomt....

-Når en blir redd for å tisse i buksa under kraftige hoste/nyse "rier"...

-Man mister noe på gulvet men lar det ligge for at prosessen med å plukke det opp er for slitsom ..

-Når man står opp om natta for å tisse, men når man først har satt seg på doskåla så vurderer man å bare sove videre der for det er jo bare 30 minutter til du skal dit på nytt ..

-Når man heller går barbeint enn å kle på seg sokker ..

-Når man heller later som man ikke er hjemme enn å kave seg opp av sofaen å gå den lange veien bort til ytterdøra for å åpne døra, når de besøkende helt fint klarer det selv ..

-Når man må tisse igjen så fort man har reist seg fra do og trodde man var ferdig....

-Når man henger en lapp på ytterdøra med "kom rett inn", fordi man ikke orker/rekker fram før gjestene har gått av utålmodighet...

-Når man må sette bilsetet så langt bakover at man nesten ikke når pedalene...

-Når man ser etter alle mulige utveier for å slippe å løpe i trapper...

-Når de høyhelte skoene blir stående bak de fornuftige "kjerringskoa" i gangen...

-Når middagen blir ofret for å sove litt lenger på sofaen...

-Når man puster og peser som en hvalross etter at man har trukket opp glidelåsen på støvlettene, og i tillegg må sette seg ned etterpå for å få blod til hodet igjen og for å få bort lillafargen fra ansiktet.

-Når man ikke lenger orker å stå i dusjen, men setter seg rett på rumpa på gulvet...

-Når man sitter på rumpa i dusjen, og ikke skjønner hvordan man skal komme seg opp igjen...

-Når man slenger trusa på gulvet, setter føttene i hulla for beina, og roper på mannen for å få hjelp til å trekke den opp...

-Når ingen andre enn deg får tilgang til sofaen lenger..

-Når det kjennes ut som om babyen prøver å dytte ut slimproppen og grave seg ut hver gang du legger deg..

-Når man planlegger enhver utflukt fra husets fire vegger, utifra hvor det finnes nok toaletter...

-Når du steller deg med beina en meter fra hverandre for å forberede deg på å bøye deg ned, og så bøyer deg med et kjempe 'øøøøøh'.... Sjarmerende!

-Man forbanner den tufsen som fant ut at urinprøveglass skal være så himla små iforhold til magen man ikke klarer å se nedenfor.

-Man må bruke 3 kvarter i dusjen for å prøve å shave leggene,og alt du får igjen er stubber her og lange hår der,selvom allslags lure løsninger har blitt prøvd ut....


-Man er blitt en kløpper på å sette middagstallerkenen oppå brystet, fordi man ikke når frem til bordet dersom man skal sitte å spise...

-Man ikke kan stryke klær lengre fordi man får brennmerker på magen...

-Når man gir opp dusjen pga at shampoo flaska faller i gulvet...
-Når latterkuler ender i gråt...

-Når man ikke husker sist man barberte underlivet...

-Når ett ærend om dagen gjør at dagen blir fullbooket...

-Når man gleder seg til å gå inn på BIM.no for å se hvordan andre man verken har bilde eller navn på forteller hvor mange dager det er igjen til fødsel...

-Når livslang lærdom om hvilken vei strømpebuksa skal på må forkastes, og man sitter der med to sømmer foran...

-Når mannen din faktisk må si seg enig i at du ikke har noe å ha på deg...

-Må sjekke at kysten er klar før jeg legger meg, slik at når jeg labber ut 8 ganger for å tisse om natta med øynene såvidt oppe, så er det bare å gå den faste ruta uten å snuble i noe...

-Må stå sidelangs ved oppvaskbenken, for å rekke frem til kjøkkenvasken...

-Man må bruke føne/hårtørker for å tørke seg på beina etter en dusj, fordi det er altfor vanskelig å bøye seg ned..

-Når du kun går i stygge bomullsbukser fordi de vanlige gravidbuksene har en søm under magen som presser...

-Når du ikke orker tanken på å gå i kjoler fordi det å ta på seg strømpebukser er et prosjekt uten ende...

-Når du må gå på do i alle reklamepausene når du ser tv2-nyhetene, været og sporten.


..... Jeg tror jeg kan konstantere at jeg er ca. 15 % høygravid nå ja ;) Gjett hvilke som stemmer...?

Du kan strikke meg kjærlighet av
alpakkaull
For så mjukt er det
Og så varmt

Strukket kjærlighet
Strekker seg lengre enn
Forelskelse sydd på fabrikk

Og made-in merket er blitt fjernet
fra kravene

Du som synger om det
så fint
Ber om å bli vist et bilde, sunget en fin sang for,
Fortalt om nåde, vist en soloppgang.

Du finner det nok.
Finn et bilde, finn en fin sang, søk nåde, finn en soloppgang.

Det er rett foran nesa di.

Hvordan kan det ha seg at de har gummisjeler
De som bare jobber
eller snylter på skatten og
roper høyt om usakligheter
og tier der det er viktig å rope

Finnes det en gummisjel
i verden som tror at
lille Norge ikke spiller noen forskjell
og starter sitt forsøplingsløp
og som tror at Gud også har vært ape en gang

De mjuke kvaliteter er ikke nøye
nok
For gummisjeler
Bare kvantiteten er det som teller
Som kan måles
og vi

Vi vil ha liv
Åndedrag
Ånd

Lyse tupper hadde du i håret da vi møttes
Som en hanekam på midten og jeg
Jeg syns du var så fin

Mørkt er håret ditt nå
Og jeg liker det når det er langt med småkrøller på slutten
Jeg syns du er så fin

Spennende var du da vi møttes
En ungdom på let og jeg
Var betatt

Mannen min er du blitt nå
Og jeg liker det når du legger deg og prater i søvne
Jeg syns du er så fin

Du var så fin da
Og med tiden blir du enda finere

Og den gangen i bilen med solbrillene på og jeg
Jeg tenkte "Sinnsykt kjekk type"
Sinnsykt heldig jeg er.
Og nå har du nye solbriller
Og jeg undrer på hvordan jeg kan være så heldig
så heldig at du er blitt mannen min
Så fin som du var
Og så fin som du hele tiden blir

Jeg syns du er så fin
du som er blitt min mann

Hva tar du meg for?

Lillegutt i magen
Jeg er gla´ du sparker.
Og nå er du blitt så stor at jeg kan kjenne deg i ribbeina
og jeg ikke kan krøke meg sånn som før
Sover lett det gjør jeg og
For jeg skal få deg
Du er verdt så mange våkenetter
Og med smerte skal jeg føde deg
Jeg gleder meg
For det er for deg
Lillegutt i magen
Jeg er gla´du sparker.
Jeg er gla´ i deg.

En halvtime er gådd etter at vi begynte å rydde.
Vi setter oss i sofaen, drikker litt blåbærsuppe før Daniel legger hodet sitt i fanget mitt og jeg selvfølgelig skjønner at jeg skal stryke han i håret.

Jeg småflirer, og hvisker: "Livsnytere, vi?"
og Daniel stiller spørsmålet.

"Hvor lenge kan vi leve på at vi er nygifte?"

Vi har hatt et ryddeprosjekt som har spent seg til ikke bare en skikkelig opprydning, men en male-vinduer, lage-garderobe, hente-Daniels-siste-del-av-flyttelasset, komme-i-orden-prosjekt.

Det er nå gått over tre måneder siden vi flyttet inn her og erklærte oss som nygifte. Vi nyter livet og lever oss virkelig inn i rollen som nygifte. Ikke så mye stress, disse kjedelige tingene som skal gjøres de stikker faktisk ikke av, til vår skuffelse.

"Kanskje vi kan leve på at vi er nygifte det første året?" foreslår jeg....

Vi setter i gang på nytt, jeg ordner kontoret vårt, Daniel sorterer klær som ligger i gangen, på soverommet, på sofaen og alle andre plasser enn der de skulle. Så er det tid for ostesmørbrød fra ovnen. Mat må vi ha, selv om vi skal rydde.

Igjen befinner vi oss i sofaen, jeg og han. Vi koser oss med sprøtt ostesmørbrød i flere varianter. Med kalkunbryst, Gräddost, ketchup eller sennep, paprika, pesto, og diverse krydder.

Noen lukker døren og vi hører hæler som klikker. Jeg skvetter litt til; Hvem er det som skal få se dette kaoset; med oss to sittende i sofaen med ostesmørbrød, smørblide, og ikke så veldig hardt-arbeidende?
Det er mamma og svigermor. Jeg sperrer øynene opp, mens Daniel bekymrer seg ikke. Vi er jo nygifte, da tenker man ikke på hvordan leiligheten er, da har man det fint med hverandre. Det er hun selv som har lært oss.
Takk mamma, var det dette du tenkte?

Jeg blir litt flau, mens jeg tygger på min gode kveldsmat og skjønner at, nå er tiden moden til å være noe mer enn bare nygift. Jeg begynner å undre meg over om det går an å være nygift og rutinert samtidig?

I løpet av ettermiddagen med rot over hodene våre har det kommet forslag til å sykle tur, og til å gå på besøk og spise kringle med vaniljekrem. Vi hadde valgt oss det siste, men når telefonen ringer og Daniel må på hjelpefot, skjønner jeg at vi kanskje ikke trenger kringle i kveld.

"Jeg er tilbake om halvannen time, så går vi opp og spiser kringle når jeg er tilbake?"
Sier min fine mann som en selvfølge, men jeg henter min indre styrke og presterer:
"Kanskje vi må droppe kringla i kveld slik at vi får ryddet ferdig i dag...kanskje....?"

Livet som nygift er å anbefale. Ikke noe stress, vi har lov til å bare se hverandre og overse rot. Det spørs bare om det blir så enkelt når vi får en ny sjef i huset om ti uker..?