Ragnhilds TilstedeVærelse

Jeg tenker på å begynne en slags pendling mellom Oslo og Tromsø.

Fem minutter etter avstigning sitter jeg på Bagel and Juice og nyter straks en isfrappé.
Flytoget er en fin opplevelse, jeg jobber og er effektiv samtidig som jeg blir fraktet.
Så sitter jeg og drikker isfrappé.
Den jeg tråler rundt i Tromsø og lurer på hvor er.
Den er i Oslo.

Og Pernille er her.

På kvelden sitter jeg på Margrete´s koselig kjøkken.
Det er koselig, ikke på grunn av innredningen, det er koselig på grunn av hjertevarmen.
Gjestfriheten på Margrete´s kjøkken er der siden sist. Vi spiser tomatsuppe med makaroni og egg og ost og prøver oss senere på kvelden på melk og svensk pulverkaffe med sukker i.
Jeg er ikke så god på svart kaffe for tiden.

Frokosten blir servert, igjen på Margretes kjøkken etter en lang jobbnatt. Det er nydelig.
Jeg stresser avgårde uten å stresse. Å komme seg fram og tilbake og hit og dit i Oslo er sjelden noe pes.
Det er godt og enkelt. Det er inntrykk og uttrykk over alt.
Det går kjapt.
Jeg går forbi "Trier bak Slottet". Der hadde de fin tapet. Selvfølgelig har de fin tapet her.
Den jeg tråler rundt i Tromsø og lurer på hvor er.
Den er i Oslo.

Jeg hører på mp3-spilleren. Det er tydeligvis en Oslo-ting. Jeg gjør det ikke i Tromsø.
I Oslo er det så greit, for det er så mange anledninger. Jeg spaserer rundt.
Langs slottsparken i april. Det er grønt gress og like gjenkjennelig som alltid.
Jeg lytter på øret og passerer mange menneskers blikk.
Så mange mennesker og så mange øyekontakter.
Det er fint. Det er naturlig. Vi ser hverandre, vi som går i våre retninger. Noen på ville veier, noen på feil vei, og noen på feil side. Noen på helt riktig sted til helt riktig tid. Vi utveksler noe. Utveksler blikk.
Frigjørende er det. På en rar måte.

Livet skjer i Oslo.
Det hender, bare sånn uten å gjøre så mye mer enn å gå rett ut.
Livet skjer her, det hender noe. Mennesker pulserer.
I Tromsø skaper jeg livet mitt.
Her skapes liv.

Jeg stikker innom en kunstbutikk etter jobb. Det er 40 % og jeg kan ikke handle noe for jeg reiser med håndbagasje. Det er greit nok det.
Her bor Agnete. Her i Oslo. Så jeg treffer henne over en middag på Habibi. En arabisk som sådan.
Vi sitter ute. Egentlig ganske bråkete og støyete midt i ombygging av Oslos gate. Egentlig ganske trivelig også.
Tapasen er puttet i kroppen, og vi setter oss inn for en te og en kaffe.
For en nydelig kaffekopp, og for en søt kanne å sjenke fra. Det er en smakebit av en arabisk verden.
Mynte-téen var en fin opplevelse inni det lille rommet vi satt i, på benkene. Snakke om India. Om kjærlighet og livet og erfaringer. Det som er forbi. Det som er skjedd.

Det har skjedd en hel del i livet mitt. Tromsø har gjort meg til kone. Tromsø har vært åsted.
Åstedet for et barn i min mage. Åstedet for en hel del lykke. Åstedet for betraktninger og redde tanker.
Jeg har laget liv i Tromsø. Mitt eget liv har jeg produsert i Tromsø dette siste året. Jeg liker det. Jeg må lage mitt eget liv og være min egen lykke´s smed.

I Oslo hender livet. Jeg lever. Og jeg levde her. Det skjedde mye. Mye påvirket mitt liv.
Det er forbi, og Oslo som skjer, det skjedde mens jeg var til stede, jeg kunne gå ut i gata og livet skjedde.
I Oslo skjer Gud om jeg bare går ut i gata. Jeg har ingen vansker med å bli en glad-kristen om du vil kalle det det. I Oslo er Gud en lettvint sak.
Jeg er usikker på om Gud alltid skal være lettvint.
Kan godt hende.

Der hjemmet mitt er, der hjertet mitt er, hos Daniel, der lager vi livet vårt. Vi skaper livet vårt.
Avhengige av oss selv og ingen hjelpemidler. Livet som skjer i hjertet. Mellom hjerter.
I Tromsø bor Gud også, han bare krever litt av meg, så kanskje jeg ikke prioriterer å stikke innom alltid.

Oslo er pulserende. Impulsiviserende.

Jeg treffer Kitty. Hun er blitt kone hun også, og vi deler erfaringer. Minner. Isfrappé.

Det tar maksimum tretti minutter å bevege seg opp til Ingvilds leilighet. Hun har ordnet i stand kveldsmat og jeg er i et godt hjem på ny. Hos en god venninne. Det er godt å være.
Vi tar tidlig kveld, jeg, Ingvild og Ingvilds søster på samme rom. Nydelig. Jeg sover godt.

Jeg sitter på jobb. Jeg møter mine bakfolk. Arbeidsgiver. Organisasjonen. Det er her de holder til.
Jeg treffer mennesker. Jeg utveksler tips og triks. Jeg måtte ned hit. Få litt motivasjon.

En Gunna venter over en middag. Som jeg sist traff i Granada. Og en Tine som jeg sist så en lykkelig dag, den første dagen i mars.


Jeg tenker på å begynne en slags pendling mellom Oslo og Tromsø.
Livet skjer her. Gode mennesker bor her. I Tromsø skaper jeg livet mitt.
Jeg takker gjerne ja til å få noe impulisiviserende innimellom.

Være tilstede. Bli sett gjennom blikk og travle, komplekse gater.
Oslo gir.

Vennskap. Nye tanker. Betraktelser.

Oslo og Tromsø. Hjertebyer.
Kjærlighet og liv.
Jeg trives.
Kompliment.