Ragnhilds TilstedeVærelse

Godtestopp fra Aprilsnarr. Vi skal ha godtestopp så vi ikke spiser så mye sukker. Jeg og lille´n.
Jeg og mannen skal bli småbrukere med du store Alpakka og hester. En dag.
Vi rydder i leiligheten nå. I en uke.
Og sover lenge.

jeg føler meg tungpustet.
som om noen klemmer på pulsåren min.
magen strutter ut. som om noen tar plass inni den.
jeg er mett i mange timer som om det ikke bare går rett igjennom kroppen bare for min egen del.
jeg føler meg trett. som om jeg deler min energi med noen.
vi er to. det er som om noen vokser inni meg.

jeg er tungpustet for at du skal være lettpustet.
magen strutter for at du skal få nok plass.
jeg er mett for at du skal få nok tid til å få mat.
jeg er trett for at du skal ha nok energi til å vokse.


ta det du trenger.
voks deg sterk
lille menneske
voks som om du vet at vi er her for deg.
vi venter på deg.

livet er et mirakel i utvikling

visste du jevne mann
eller kvinne at

Inger Hagerup
egentlig er en sirup

Egentlig er en langsom helsesøster
som skriver livet i tekster og røster

om livet og kjærlighet med store spørsmål i
poesi som terapi

du kan treffe millioner med ord
tilbakevendende, ikke slå det under en stol eller et bord

en deilig nyanse
i en frembragende balanse
som får deg til å innse og å anse

poesi
terapi

det er tema for enhver
lykkelig kjærlighet og seilbåt på skjær
i ulykkelige klær

revitaliser ord og få
gi og ta og spis og smak
av det som ligger bak

i sinnet eller i minnet
poesi og ord trekker
en terapautisk vekker

smerter og gleder og lyster blir vitale
i lyrikkens kraftige samtale


rekk poesiens kraft til større grupper
til folk med ingen, små eller store pupper

Vi maler livet sammen.
Vi dikter sammen og jeg starter diktet
og du
du bestemmer endelsen.
Du sier den er åpen.
Åpen slutt.

Vi maler livet sammen
og bildet er akkurat påbegynt.
Med åpen slutt.

Du er min beste dikter.

ekte ekteskap skapelse elsewhere wherever everlasting lastingcolor colorfull fullhet hetebølge bølgevibrasjoner vibrasjonsmoment momentavkjærlighet kjærlighettildeg deg&meg

mann
et hjem
jeg ser på
og kan ikke forstå

at jeg har vært så heldig

nydelig
min mann
jeg lurer på
hva livet bringer nå

musikk i mine ører
lyrikk i min munn

Jeg setter meg inn i bilen og ser på mannen min. Vi smiler til hverandre og han betror meg ”Det er stor fare for at vi kan bli lykkelige”. På vei hjem til kjøttkaker i brunsaus og potet, stopper vi innom ”Inne” og ser på sofaer. Ingen som passet for vårs. Vi innreder vårt hjem. Vi innreder kjærlighetsrede. Omstendig. Søndagsnatta gikk med på å sette opp dobbelseng på det nye soverommet, henge opp den hvite hesten som vi fikk i bryllupsgave, smuglese litt i ”Kveldsstunder for ektepar” og trekke på våre nye svale dundyner fra tante Sylvi. Vi satte de langstilkede rosene på nattbordet i vårt nye rom og hengte opp reiseminner fra Latin-Amerika, de som bringer lykke for hjem og familie.

Dette er "Hvetebrøds- og kanelbolle-dagene". Konseptet er min manns. Det med å tilføye at det ikke bare er hvetebrødsdager, men også kanelbolle-dager. ”Har du lyst på kanelboller i dag”? – Jeg tok hintet og var veldig fornøyd med å kunne være den flinke kona som baker kanelboller og grovt hvetebrød til mannen, mens han snekrer oss en bod med mange hyller i. Der stables turutstyr, verktøy, bøker, 8 poser med forskjellig kaffe, maleting og annet fint som hører til på boder. Selvfølgelig koser vi oss ikke bare med hvetebrødsdager, etter at vi startet hvetebrøds- og kanelbolle-dagene, kunne det ikke vært mer naturlig. Livet må feires. Vi lager thé til frokost, presser appelsinjuice eller lager smoothies, og smiler til hverandre. Tranen slipper vi ikke unna selv om det er kongelige dager.

Vi lå lenge i sengen i dag og min kjære Daniel trekker etter hvert fram et tema som jeg helst vil unngå i disse dager; og jeg tilføyer ”Det er i disse dager du bare skal fortelle meg hvor fin og søt jeg er…..” –Han er uenig. Han er fantastisk.

”Det er jo ikke bare i disse dager, det er jo om ett år og mange år framover også. Jeg skal fortelle deg hvor fin og søt du er.” – Kan jeg bli heldigere? Han stod opp og presset rød appelsinjuice til meg som jeg fikk på sengen. Fortalte meg at vi skulle ha et hvetebrødsliv. Det høres kanskje naivt ut for to som er nygift og går rundt og smiler. Men hvetebrød skal vi ikke slutte å spise, og smilet skal vi ikke slutte å ta fram. Gledesfylt tenkte jeg på hvor ekte han er. Daniel. Han er så ekte. Så ærlig og fin. Det passer i grunnen at han heter ektemann nå. For det er det han er.
Han får meg til å le. Jeg fortalte han da vi satt i bilen; sånn som jeg tenkte; ”Det finnes de som kaller meg for en solstråle, det er fantastisk å få høre. Men hvis jeg er en solstråle, så er du en hel solplanet…” Han er en solstråle opphøyd i femte.

Vi skal styrke hverandre, glede og varme hverandre i gode og onde dager. Jeg og mannen min. I disse hvetebrødsdager som vi skal beholde på til vi smører hvetebrød som i reklamen med de to gamlingene, jeg smører på smøret og han smører pålegget. Eller makrell i tomat- på hvetebrødet: dagene. Når vi er de gale besteforeldrene som synger og danser.

Det anbefales; ekteskapet. Hvetebrødsdager.