Ragnhilds TilstedeVærelse

Fra januar til januar skjer det et helt år av mitt liv.


Jeg ventet til ett minutt over tolv før min kjære kom kjørende på scooteren gjennom skogen. I Sverige, sammen med min kjære familie og min bedre halvdel, startet januar i det forbigåtte år 2007.
Jeg dro tilbake til Hurdal som var min boplass, og dro så en tur til Madrid med Daniel og to gode venner, kjæresteparet Katrine og Audun. Det var et kaldt Madrid og vi frøs litt.
Februar kom og jeg satte mine ben på Thailandsk jord, opplevde et glimt av Paradis på noen fantastiske øyer med en utsikt over hav og fredelighet.
Mars bød på kinesiske bekjentskaper og blank te sammen med en herlig gjeng på 19 folkehøyskoleelever som jeg ble bedre kjente med. Vel hjemme fra eventyret fikk jeg gitt en etterlengtet mush i mash til min kjæreste. En milepæl var nådd og jeg kunne åpne den grønne tannbørsten.
April var påske, og igjen dro vi til Sverige. En fantastisk påske, med familie og kjæreste samla igjen i nordSverige. Det var gudstjeneste med rørelse og ellers andre spennende opplevelser.
Mai var måneden da jeg ble godkjent jeger og stipendiat-epoken var over Jeg red en del i deilig vårvær, og vasket litt for mye for min smak, før jeg takket for meg og flyttet tilbake til Tromsø etter fem år bortefra.
Juni bød på sykkeltur til Lofoten sammen med min beste Daniel. En begivenhetsrik tur i natur og fint vær, og ikke minst kjærlighet omringet av fiskehjeller. Jeg pusset opp i leiligheten i juli før august kom og Daniel og meg dro til Spania for å besøke Gunna og min tante og søster og tantebarn. Vi fant ut at vi var fjellgeiter og ikke sol og strand-mennesker. Jeg startet i ny jobb som prosjektmedarbeider og en travel høst lå foran. September måned var ganske jobbete, så vel som resten av høsten. Jeg ble toogtyve i oktober, og Daniel ble syvogtyve samme måned. Vi begynte altså å bli voksne. I november fikk jeg høre de magiske ord. Jeg fikk også besøkt mine kjære venner i Oslo og hadde det som kremen i egget. Eller plommen i fløten. London var også nok et land. I desember fikk jeg et ja fra han jeg ville ha, og vi kunne i hemmelighet starte planlegging av vinterbryllup. Desember var en måned med gleder og sorger. Maria, en av mine beste venner kom på besøk i Nordens Paris, mens min farmor lå på sykehuset med sykdom. Hun takket ja til bryllupsinvitasjonen og gledet seg over oss.

Jeg gikk inn i januar 2008 i et meget spesielt Amsterdam. Folk var gærne og vi var bare opptatte av hverandre og framtiden. Jobb startet med håp om en roligere vår. Min fine farmor lå stadig på sykehuset. Det ble en del turer på sykehuset, en del bønner, en del håp, en del sorger og en del gleder. Jeg mistet min farmor før januar var over. Et helt år av mitt liv har gitt meg mange nye opplevelser, erfaringer, gleder, sorger, håp og drømmer.

2008 blir et fantastisk år. Jeg skal bli Fru Nestun, vi skal starte en familie og et helt liv sammen. Farmor, Fru Stenersen har fått starte sitt nye liv, og kanskje har hun allerede fått møte mannen i sitt liv igjen.
Takk for hvert år jeg lever.

Åttito e bra langt.
Å tænk å ha hatt d godt i livet.
Klamre sæ fast til live når blodtrøkke e førr lavt til å måles.
Tænk å være takknæmli´for kvær dag
Når kroppen e blidd hjælpesløs.
Tænk å se ongan sine rundt sykehussænga og si:
Har æ fått takka dåkker, kjære barnan mine?
Vi skal træffes igjen i Himmeln.

Åttito e bra langt.
Men enda føles live´førr kort.
Og savne ætter ei bæstemor i Tromsdaln
som blir så gla førr et besøk på søndagskveldn
D kommer til å mærkes når ho e dradd.

I samme stund har æ fred.
Førr ei gammel dama me et ungt sinn
Førr ei gammel dama som alltid har gjort mæ trygg
på at uansett så e d nån som ber førr mæ.
Ei mjuk hånd og ei jåledame på størrelse me barnebarne sitt.

Og om æ sku miste ho i natt.
Om ho sku ta sitt siste åndedrag
så vet æ ho har Guds fred.
Så har æ fred.

Åttito e bra langt.
Og æ ser førr mæ ho som
varte opp og smile og alltid e tilfreds.
Som har hatt et godt liv
i Jesu hender.

Og når ho kommer hjæm til Gud
om d skulle bli i natt
Så blir d fæst.
Førr ho får stå ansikt til ansikt
og lovprise.

Ho får møte han farfar.
Og en dag, så får vi møte ho igjen, like smilanes og fornøyd
me di ærlige blå øyan.
Alt har si tid.
Ei tid til å føde og ei tid tel å dø.
Ei til å flire og ei til å gråte.
Takknemligheta e stor for d ho har vært.
Budbringer.

Bli i Guds fred, sa ho.
Og æ sa d tilbake.
Sov godt om du sovne helt
eller om æ får se di fine øyan dine igjen, kjære farmor.
Om æ skal få stryke på di mjuke hendern dine igjen eller ikke
så har æ ikkje møtt noen stærkere enn dæ
Gjennom hjælpesløshet.
Gudstrua di e din største vilje.

Sov godt i natt. I Jesu Navn.

Æ så d på ho før æ så ansikte hennes. Æ kunne se ka slags menneske ho va. Kunne ta nån beslutninga bare av å se på ryggen hennes i det ho slengte sæ opp sånn at håret kunne falle bakover. Rødt hår og en mager kropp i ei litt førr stor dongeribukse. To bleike ansikt som etterhvert ser på hverandre, me helt forskjellige skjebna.

Mitt va bekymringsfullt førr æ så på ho ka ho kom til å spørre om. Hennes va bekymringsfullt førr ho så på mæ ka æ ville svare.

"E du rik lille vænn?" sa ho me hæs stemme. Æ va rask me å gi ho et svar: "Næhæhæææi......" sa æ, og smilte sheivt tel ho. Æ visste vel ka ho sku spørre om, og æ va´kje interessert i å sponse ho me nåkka drøgs.

Kroppen hennes va ganske slitt. Ansikte hennes va ganske rynkat, og du kan forestille dæ dama i ettertid me litt svart sminke under øyan istednfor dær den egentlig skal ligge. Langs linjen.

"E du rik lille vænn?" starta ho dagen min me. Æ hadde akkurat vært i banken og tatt ut femhundre spenn til kjæresten min førr nåkka skolebøker han sku ha. "Næhæhæi...." -Ikke snakk om at æ va rik, uttrøkte æ liksom tel ho. Ho dama. Æ lata vell førr mæ sjøl og førr ho som om æ va en fattig student, selv om æ ikke e helt sikker på at dem engang finns. Men ho kunne jo tru d.


Æ tygde på sætninga hennes hele veien opp til kontoret. Æ hadde en nille-pose i handa. Flaks, trudde æ. Førr dær handle man billig. Æ hadde altså handla nåkka. Tatt ut penga i banken. Men rik va æ ikkje i dag.

Æ visste liksom ka ho kom til å spørre om. Men ka spurte ho egentli om? Ho spurte ikke om pænga. Æ bare antok d, og ga ho et sjelvanes svar utav en antakelse. Ka spurte ho om? - E du rik lille venn? Rik på opplevelsa?
Rik på livet? Rik på lykke? Rik på kjærlighet? Rik på omsorg? På omtanke? På familie?

Det e så mye æ e rik på. Æ e rik, lille vænn. Æ e så ufatteli rik. Æ kan næssn shæmmes av å våge å si "nææhæhæi...." tel nåkka sånt. D ville nok tatt tid, vesst æ sa ja. Og utdypte d. Førr ho ville mest sannsynlig at æ sku dele nåkka me ho der ho ståppa mæ på gata. Søren. Æ va førr sein. Æ tenkte førr trægt. Førr selvopptatt.

E du rik på tid? Har du tid et øyeblikk?

Æ kunne delt av mi tid. Ståppa opp og snakka litt me ho. Delt av d ho trengte. Førr mæst sannsynli træng ho pænga tel drøgs. Men ho treng mæst sannsynli også nåkka mer. Ho træng kanskje en flik av værdighet. Av omtanke. Av kjærlighet. Og d kunne æ gi ho, hvis æ ville dele av d æ har. Men d ville æ ikkje. Æ trudde ho va ute ætter pængan mine. Æ trudde ho va ute ætter drøgs. Kæm e d som træng kjærligheta æ e rik på , mæst?

Æ har et rikt liv. Æ kunne fortalt ho d. Og jo rikere livet mitt blir, jo mer har æ å dele av d. Æ kunne ståppa opp, spurt om ho ville ta en kopp kaffe på kaféen vi va rætt ved. Hørt kordan livet hennes va. Fortalt den Sannheta æ e rik på. Delt den me ho. Ho kunne bli litt rikere ho og.

Istedet gikk æ førrbi. Æ hadde kanskje ikke tort. Men d va jo bare å svare sant på spørsmålet hennes. Ræssn hadde gådd av sæ sjøl.

"E du rik, lille vænn?"
"Ja, æ e rik! Styrtrik! E d nåkka æ kan hjelpe dæ me....?"

Un milagro en equilibrio / Et mirakel i balanse
Estamos nosotros / Er vi
Justamente / Eksakt

En el amor / I kjærligheten
Con el espiritu / Med ånden

Un milagro en equilibrio / Et mirakel i balanse

Cuando dos sean uno y / Når to blir ett og
uno sea tres y / Ett blir tre
uno sea dos y / En blir to
dos sean uno / To blir en

Mirakuløst / Milagroso
Et naturlig mirakel / Un milagro natural
Oss / Nosotros