Ragnhilds TilstedeVærelse

Vi var på havet.
Utover fjorden.
Han sier han ville vært en lundefugl
hvis han var en fugl.
Jeg undret på hvilken fugl jeg ville være.
-En sommerfugl.

Noen ville kanskje mene at sommerfuglen ikke er en fugl.
At det er et insekt eller hva vet nå jeg.

Selvfølgelig er det en fugl.
Det må det jo.
Det ligger i navnet. Med vinger på og.

Lundefuglen var han fascinert av der vi betraktet den fra båten.
Johannes og jeg.
Der vi flagret utover fjorden på sommernatta.

Han sa den ble kalt papegøyefugl.
Jeg tipper det er fordi den har oransjt nebb.
-Hvilket er en varm og nydelig farge forresten.

Og fuglen var begavet med evnen til å kunne fly høyt og svømme under vann.

Han på fjorten kunne lære meg noe om Skaperverket.
Og jeg er enig i at det er flott.

Den er jo flott, jo. Fuglen.

Kanskje hadde han tatt et bedre valg enn meg selv.

Men jeg ser det for meg.
Papegøyefugl og sommerfugl.
Oss to. Jeg og han.
Vi kunne vært venner med Skaperverket.
Flydd i det.


Men hvor skulle vi dra om vinteren?
Sommerfugl i Nordnorge.
En kjølig vinter i Troms.
Uten det grønne.
Uten sola.

Jeg konkluderer med at jeg ville ikke kunne overvintre.
Så jeg måtte fly bort. Om vinteren.

Jeg ønsker ikke å være en sommerfugl.
Jeg vil overvintre. Hver sesong. Hver årstid.
I ett med naturen på menneskelig måte.
Søke Skaperverkets små undre.
Naturen.

Jeg vil være meg.
Mennesket meg.

Oppleve på ny en mørketid.
Nordlys i Nordens Paris.
Stearinlys og snø utenfor.

Tenk hva de går glipp av.
Sommerfuglen og lundefuglen.
For jeg ser de kun når jeg oversomrer.

Livet er så kort til å være sommerfugl.
I utgangspunktet måtte jeg vært en kristen sommerfugl med evig liv.
- Som etter sine få og små levedager fortsatt
kunne bo i Himmelen.

Livet er så verdifult til å fly fra sted til sted.
Nordens Paris er for vakkert til å ikke overvintre.

Jeg vil være meg.
Jeg vil overvintre.

RS0707

Spakle, spakle, sy og male.
Utenfor vindu luftes to hunder med hale.